Etter reiser til alle verdens regioner, bortsett fra Antarktis og Arktis, ble Sørøst Asia valgt som årets turmål. Dette føltes naturlig i og med at dette var den regionen jeg hadde minst erfaring med så langt. Mitt reisefølge, Morten Nilsen, var enig i denne vurderingen og vi ble raskt enige om å satse på Borneo, nærmere bestemt provinsen Sabah i Malaysia. Vi vurderte også Thailand, som for mange er førstevalg i regionen. Borneo ble blant annet valgt på grunn av bedre muligheter til å få sett flere endemer. Dessuten ville vi tjene på kortere reiseavstander, noe som også gjorde turen billigere. Vi valgte Footprint Adventures (http://www.footprint-adventures.com/interlinks.html) med hoved-kontor i England som operatør. Footprint kunne tilby oss et opplegg hvor vi selv sto for den daglige gjennomføringen. De ville i så fall assistere oss med diverse reservasjoner som hotell og innenriksfly etc. Alternativt kunne Footprint i tillegg skaffe oss profesjonell fugleguide. Vi valgte det siste alternativet og fikk tildelt guiden Andrew Siani. Dette skulle vise seg å være en svært heldig løsning. Andrew har lang erfaring med guiding av fuglegrupper, blant annet britiske Birdquest og svenske Avifauna, som regnes som noen av de mest profesjonelle operatørene. Dette ga en god følelse allerede før avreise. Det viste seg raskt at Andrew var en svært dyktig fugleguide med høy kompetanse. Han er trolig den beste av sitt slag på Borneo. Født og oppvokst i en landsby i regn-skogen har han en utrolig detaljkunnskap om Borneos natur. At han i tillegg var en svært trivelig og omgjengelig person gjorde ikke saken verre! Den første uken ble lagt til de høyereliggende områdene omkring Mt. Kinabalu, som med sine 4100 m er det høyeste fjellet mellom Himalaya og Ny-Guinea. Resten av turen ble tilbrakt i lavlandet, hoved-saklig i de trykkende varme og fuktige regnskogsområdene sør i provinsen.

Litteratur:
 

"A Field Guide to the Birds of Borneo, Sumatra, Java and Bali"; John MacKinnon & Karen Phillipps 1993 Relativt bra felthåndbok med akseptable plansjer og noe mangelfull tekst. "A Field Guide to the Mammals of Borneo"; Junaidi Payne & Charles M. Francis 2005 En jevnt over bra felthåndbok med gode illustrasjoner og tekst.

 

1: 2: 3: 4: 5: 6: 7: 8: 9: 10: 11:

Mt. Kinabalu & Kinabalu Park Kundasang Poring Hot Springs Kota Belud Kota Kinabalu Sepilok Oranutan Reh. Centre Sukau Gomantong Lahad Datu Danum Valley Manukan Island

Reisen dag for dag:

05.09.
Tidlig ankomst til Kuala Lumpur. Planen var en drøy times venting før avreise videre til Kota Kinabalu, hovedstad i provinsen Sabah lengst nordøst på malaysisk Borneo. En liten forsinkelse med flyet fra Amsterdam og diverse bagasje-problemer resulterte i at vi ikke rakk flyet. Vi måtte ordne ombooking til senere fly og hadde sju lange og frustrerende timer foran oss på Kuala Lumpur internasjonale flyplass. Betjentene i avdelingen for tapt bagasje satte raskt i gang arbeidet med å lokalisere koffertene og sørget også for at en ventende Andrew i Kota Kinabalu fikk beskjed om forsink-elsen. Det var lite å se av interesse i parkområdene på flyplassen så tiden ble stort sett benyttet til småprat om dagene som lå foran oss og våre manglende kofferter. Vi krysset fingrene og håpet de ville dukke opp i Kota Kinabalu ved an-komst dit. Endelig på vei videre til Kota Kinabalu, en flytur som tok ca. to timer. Vi landet ved solnedgang. Lettet kunne vi konstatere at koffertene var kommet til rette og en smilende Andrew og vår sjåfør tok i mot oss ved utgangen. Vi hadde opprinnelige planer om å finne våre første arter denne ettermiddagen. På grunn av forsinkelsen ble nå ikke dette mulig og vi ble fraktet direkte til vårt første hotell i Kota Kinabalu sentrum, Hotel Shangri-La. Det viste seg etter hvert at vi ville få flere muligheter i dette området slik at forsinkelsen egentlig ikke hadde noen betydning.

06.-09.09.
Tidlig avreise til Mt. Kina-balu og Kinabalu Park, en kjøretur som tok to, tre timer. Fremme rundt kl 09 og vi gikk straks i gang med å finne våre første borneo-arter i hagen ved restau-ranten og besøkssenteret og et stykke videre langs Power Station Road. Det er alltid litt hektisk de første minuttene på en ny lokalitet og vi fikk med oss flere interessante arter som eksempelvis epidotsalangan (Cave Swiftlet), sunda-larveeter (Sunda Cuckoo-shrike), rødbrystpirol (Black-and-crimson Oriole), den vakre smaragdskjæra (Short-tailed Magpie), Bornean Treepie, brunhettelattertrost (Chestnut-capped Laughingthrush), brunhodesanger (Yellow-breasted Warbler), sabahfluesnapper (Eyebrowed Jungle-Flycatcher), aurorafluesnapper (Snowy-browed Flycatcher) og borneo-plystrer (Bornean Whistler). Vi ble innlosjert i en leilighet med stue, kjøkken, bad, soverom og TV som holdt svært akseptabel standard. Måltidene ble inntatt i restauranten i Visitor Centre, kun fem minutters gange unna. Mat og service holdt svært god kvalitet. Fra leiligheten hadde vi en fantastisk utsikt mot Mt. Kinabalu ragende over regnskogen. De fleste dagene ble noe spolert av kraftig ettermiddagsregn men vi hadde alltid opphold og gode forhold om morgenen og sent ettermiddag. Mt. Kinabalu og Kinabalu Park regnes som en av de viktigste lokalitetene på Borneo og det stedet på øya hvor den subtropiske fjellregionen er lettest tilgjengelig. Selve fjellet, Mt. Kinabalu, er en enorm, forblåst og naken steinklump som når opp til 4101 m og er det høyeste fjellet mellom Himalaya og Ny-Guinea. Ved å følge Summit Trail fra Power Station kan man gå relativt enkelt helt opp til toppen, enten frem og tilbake samme dag eller med en innlagt over-natting, for eksempel i Laban Rata Resthouse. Dette er ikke nødvendigvis særlig interessant for fuglefolk. Den eneste arten man må opp dit for å finne er øytrost (Island Thrush). Av den grunn konkluderte vi raskt med at dette ikke var aktuelt for oss. For oss var det beste valget å benytte tiden i skogsonene lenger nede. At det ville blitt en slitsom tur var selvfølgelig også avgjørende for vårt valg. Dag to fulgte vi Summit Trail opp til omkring 2400 m ved en RTM-stasjon (Radio Television Malaysia). Det var laget trappetrinn i de bratteste stigningene og turen var slitsom nok til at ønsket om å fortsette til toppen definitivt ikke ble forsterket. Målet var blant annet å finne den eksklusive kinabalusangeren (Friendly Bush-Warbler). Hektisk søk til tross, arten var dessverre ikke å finne. Lettere frustrert omdøpte vi derved fuglen til "Unfriendly Bush-Warbler". Masse turister i området var tildels forstyrrende men vi fant likevel enkelte interessante arter i dette området, blant annet; gulstenkbylbyl (Flavescent Bulbul), berg-sanger (Mountain Leaf-Warbler) og pirolbrillefugl (Mountain Black-eye). I tillegg hørte vi hammerugle (Mountain Scops-Owl) og bergskjeggfugl (Mountain Barbet). Vi fikk vårt første møte med en representant for de merkelige trespiss-musene på Mt. Kinabalu. En fjelltrespissmus (Mountain Tree Shrew) klatret på en trestamme som et lite ekorn. Heldige var vi også da vi fikk se det fargerike og kattestore ekornet Kinabalu Squirrel og den mindre arten Bornean Mountain Ground Squirrel. Kinabalu Squirrel er endemisk for Mt. Kinabalu. Tiden i parken ble ellers benyttet i de skogrike områdene fra Power Station og ned til hovedinngangen. Det mest praktiske var gjerne å kjøre småstykker eller å spasere langs den asfalterte Power Station Road. For å komme inn i selve skogen var det tilrettelagt med en rekke gode stier og gangveier. En kombinasjon av disse metodene i tillegg til å utforske hagene og parkområdene omkring Visitor Centre og boligkom-pleksene ga oss muligheten til å finne de fleste av områdets spesialiteter. Andrew benyttet i stor grad båndspiller med opptak av de forskjellige artene for å få disse til å respondere, ofte svært vellykket. I tillegg hadde han stor kunnskap om artenes sang og lokkelyder slik at de fleste artene etter hvert ble lokalisert og sett. Fra de lavereliggende områdene testet vi ut tre viktige stier; Bukit Burong Trail, Bundu Tuhan View Trail og Silau-Silau Trail. Høyere oppe, fra Power Station, Bukit Ular Hill Trail. En ettermiddag, på grunn av mye regn, kjørte vi ut av parken og fulgte hovedveien nedover til lavereliggende områder og småbyen Kundasang. Den sjeldne dvergbrillefuglen (Pygmy White-eye) var hovedmålet med denne utflukten og vi fant etter noe leting et par sittende inni løvverket. Vi hadde som hovedmål å finne fire svært spesielle arter i Kinabalu Park disse dagene, hvorav tre oppkalt etter den britiske oppdagelsesreisende John Whitehead. På 1880-tallet arbeidet han med innsamling på Borneo. En trogon, en brednebb og en edderkoppjeger bærer i dag hans navn. Av disse klarte vi dessverre ikke å finne gulgumpedderkoppjeger (Whitehead's Spiderhunter). Lettere gikk det med den vakre rødhettetrogonen (Whitehead's Trogon) som vi fant både langs Power Station Road og ved Bukit Burong Trail. Den siste og kanskje viktigste, svartstrupebrednebben (Whitehead's Broadbill), var mer krevende. Først siste kvelden fikk vi en kort men svært god observasjon av denne eksklusive arten. Den sky og lite kjente fruktplukkeren (Fruit-hunter), som nå plasseres i trostefamilien, var vårt fjerde hovedmål. Denne fikk vi svært gode observasjoner av ved Power Station. Av andre gode arter disse dagene i Kinabalu Park nevnes følgende; karminhodehøne (Crimson-headed Partridge), fjellkeiserdue (Mountain Imperial-Pigeon), gullnakkeskjeggfugl (Golden-naped Barbet), skyggespett (Maroon Woodpecker), spraglekinntimal (Temminck's Babbler), sabahsmettimal (Mountain Wren-Babbler), stripepannetimal (Grey-throated Babbler), sundalattertrost (Sunda Laughingthrush), den eiendommelige sotlattertrosten (Black Laughingthrush), hvitbrynprakttimal (White-browed Shrike-Babbler), brunhodetopptimal (Chestnut-crested Yuhina), hvitbrynkortvinge (White-browed Shortwing), hvitkronekløftstjert (White-crowned Forktail), sunda-plystretrost (Sunda Whist-ling-Thrush), gulbuk-skredderfugl (Mountain Tailorbird), borneostubb-stjert (Bornean Stubtail), vulkansanger (Sunda Bush-Warbler), skarlagensolfugl (Temminck's Sunbird), belteblomsterfugl (Black-sided Flowerpecker) og maskebrillefugl (Black-capped White-eye). Å finne pattedyr i denne tette skogen var en vanskelig oppgave. Kun de to små ekornartene Bornean Black-banded Squirrel (en art i gruppen av fargerike praktekorn) og Jentink's Squirrel ble sett.

09.-10.09.
Et par timers kjøretur østover tok oss til Poring Hot Springs, fra rundt 1500 m ned til 500 m. Stigende temperatur og økende luftfuktighet. Poring Hot Springs ligger på grensen til og delvis innenfor Kinabalu Park. Stedet er, som navnet antyder, kjent for sine varme kilder. Det er tilrettelagt med bademuligheter i disse kildene og området var overbefolket av turister, hovedsaklig fra Taiwan. Vi fikk ordnet oss en hytte med to soverom. Denne holdt heller lav kvalitet og vi bestemte oss for å kun bo her en natt. Dette ga oss likevel tilstrekkelig med tid til å utforske området. En bra gangvei var tilgjengelig i en skogkledd ås like ved. Vi benyttet så mye tid som mulig her. Men også skogkanten ned mot turist-senteret og parkområdene ble sjekket. Området var svært artsrikt og ga oss en rekke flotte opplevelser. Et stykke opp åsen var det dessuten bygget en "Canopy Walkway", en gangvei mellom trekronene. Selve "broene" var smale og vinglete, det var ikke mulig å stå her og gjøre observasjoner eller ta bilder. Dette var derimot mulig i de enkelte trær mellom broene hvor det var bygget romslige og stødige plattformer. Her kunne man nyte utsikten over trekron-ene. En slik sjelden anled-ning til å finne trekrone-levende arter var spenn-ende. Resultatet var dess-verre heller magert. Det vi hadde mest igjen for var utvilsomt å oppholde seg på skogbunnen like ved. Det som kanskje kunne blitt et av turens største høyde-punkt var en forbipassere-nde blåbukbrednebb (Hose's broadbill) som ingen fikk sett skikkelig. Kun Andrew skimtet fuglens blå buk. Vi andre så kun en silhuett som passerte rastløst gjen-nom trekronene. Men vi hørte tydelig fuglens karak-teristiske lokkelåt. Dette var kanskje turens største overraskelse og fuglen var til og med ny for Andrew som hadde trålet Borneos skoger hele livet. En annen "høydare" var en fantastisk skjeggisfugl (Rufous-coll-ared Kingfisher) sittende helt åpent, relativt nært. Dette er en sjelden skog-levende isfugl som blir sjelden observert. I tillegg fikk vi også flotte obser-vasjoner av en annen skog-levende isfugl, den farge-sprakende blåhettekoka-burraen (Banded kingfisher). Andre gode arter i skogen: rosenringtrogon (Diard's Trogon), maurspett (Rufous Wood-pecker), den fargerike oransjeryggspetten (Orange-backed Woodpecker), solstripebrednebb (Banded Broadbill), smålarve-eter (Lesser Cuckoo-shrike), brilleløvfugl (Green Iora), den sjeldne skjellbylbylen (Scaly-breasted Bulbul), malaybylbyl (Streaked Bulbul), stripepirol (Dark-throated Oriole), den merkelige spirskrika (Crested Jay), kastanjeryggsigdtimal (Chestnut-backed Scimitar-Babbler), gråhodetimal (Grey-headed Babbler), jernfulvetta (Brown Fulvetta), hvitbrynsanger (Yellow-bellied Warbler), purpurbrystfilentoma (Maroon-breasted Philentoma), malaysolfugl (Plain-throated Sunbird) og gråflankebrillefugl (Everett's White-eye). I parkområdene og skogkanten fikk vi med oss godbiter som blant annet malay-skogørn (Blyth's Hawk-Eagle), blåisset flaggermuspapegøye (Blue-crowned Hanging-Parrot), Malayan Hawk-Cuckoo, svart-bukmalkoha (Black-bellied Malkoha), sølvgumpseiler (Silver-rumped Spinetail), arrhornfugl (Wreathed Hornbill), gullkinn-skjeggfugl (Gold-whiskered Barbet), rødstrupeskjeggfugl (Red-throated Barbet), kamferspett (Banded Woodpecker), maurspett (Rufous Woodpecker), smaragdbladfugl (Greater Green Leafbird), dragedrongo (Greater Racket-tailed Drongo), tykknebbedderkoppjeger (Thick-billed Spiderhunter), sundaedderkoppjeger (Streaky-breasted Spiderhunter) av under-arten everetti som ofte regnes som full art; Bornean Spiderhunter, gulgumpblomsterfugl (Yellow-rumped Flowerpecker) og ildbukblomsterfugl (Orange-bellied Flowerpecker). Godt med ekorn i skogen her. Det enorme sundakjempeekornet (Pale Giant Squirrel) og den noe mindre hvitstripet praktekorn (Prevost's Squirrel) ble sett ved et par anledninger i tillegg til den lille arten ensfarget dvergekorn (Least Pygmy Squirrel). En ny art av trespissmus ble sett, liten trespissmus (Pygmy Tree Shrew) og en artig øgle med kraftig ryggkam, den endemiske arten Borneo Forest Dragon. I skogen her fikk vi for-øvrig vårt første møte med Borneos igler. På de mindre trafikkerte stiene i regnskogen måtte man være svært oppmerk-som på de små, bakkelevende bruniglene (Brown Leech). Disse små blodsugerne benyttet alle muligheter til å krype opp på skoene våre med stø kurs for nærmeste blodstasjon.  Andrew ble bitt et par ganger mens jeg og Morten klarte å holde rakkerne unna, takket være vår overdrevne oppmerksomhet. Selv om bittene er både smertefrie og ufarlige tar det tid å vende seg til disse innpåslitne og lite delikate krabatene. Kjørte i kveldingen tilbake mot Mt. Kinabalu og overnattet i et hyttekompleks i nærheten av Kundasang. Morten hadde nå pådratt seg en kraftig forkjølelse som kom til å redusere kvali-teten på resten av turen for hans vedkommende. Heldigvis utviklet det seg ikke til noe annet enn en forkjølelse.

11.09.
Retur til Kota Kinabalu. Stoppet en times tid i Kinabalu Park ved Visitor Center og gjorde et siste, halvhjertet forsøk på å finne den sjeldne gulgump-edderkoppjegeren (White-head's Spiderhunter), men uten hell. Fortsatte turen videre nordover mot hoved-staden og lavlandet. I og med at vi hadde god tid denne dagen bestemte vi oss for å sjekke noen store rismarker ved Kota Belud noen mil nordover langs kysten. En god del hegrer og vadere i området. Dam-hegre (Javan Pond-Heron), okerrørdrum (Yellow Bittern), kanelrørdrum (Cinnamon Bittern), sibirbekkasin (Pintail Snipe) og orientbrakksvale (Oriental Pratincole) var av de mer interessante artene. Spurvefugler var i mindre grad representert i området men vipphalesanger (Striated Grassbird), orientpiplerke (Paddyfield Pipit), hvitbuksvalestær (White-breasted Woodswallow) og svarthodenonne (Black-headed Munia) bør nevnes. En del brakkvannskanaler like nord for Kota Kinabalu ble sjekket på tilbaketuren. Høydepunktet her var den svært sjeldne kritthegra (Chinese Egret). Ett individ ble sett svært godt, vadende ikke langt fra hovedveien. Mer vanlige arter som purpurhegre (Purple Heron), sothegre (Pacific Reef-Heron), sibirvandresnipe (Grey-tailed Tattler) og jadeisfugl (Collared Kingfisher) ble også sett. Dagen ble avsluttet i en park like sør for Kota Kinabalu. Dette er den beste lokaliteten i området for blånakkepapegøye (Blue-naped Parrot). En liten flokk på rundt fem individer oppholdt seg i området og lot seg villig observere og fotografere. Andre, mer vanlige, arter var også godt representert. Blant annet palettgrønndue (Pink-necked Green-Pigeon), bronsekeiserdue (Green Imperial-Pigeon), sebradue (Zebra Dove), parktrillefugl (Pied Triller), parkløvfugl (Common Iora) og krøllstær (Crested Myna). Med dette resultatet hadde vi nå tatt igjen det vi tapte med forsinkelsen den første dagen. Ny natt i Hotel Shangri-La.

12.09.
Tidlig fly fra Kota Kinabalu sørover til byen Sandakan på østkysten. Like utenfor byen ligger Sepilok Oran Utan Sanctuary. Dette er en av Borneos mest berømte turistattraksjoner. Et rehabiliteringssenter for orangutanger. Man kan vanskelig komme utenom et besøk til dette senteret og vi hadde lagt inn et par timer her for å se disse, etter hvert svært sjeldne, menneskeapene. Orangu-tangene blir matet til faste tider. En plattform for seansen er bygget like ved en "tribune" for besøkende turister. Orangutangene man får se lever ikke i vill tilstand selv om de store deler av dagen oppholder seg uten direkte tilsyn i et strengt bevoktet område av regnskogen. Spesialtrente dyrepassere ser til at de får faste måltider. Målet med senteret er utplassering av orangutanger i passende nasjonalparker og reser-vater etter hvert som dyr-ene blir selvstendige nok til å klare seg på egen hånd. En stor mengde turister fylte etter hvert opp tribun-en og showet kunne starte. Kraftige tau fra plattformen til nærliggende trær funger-te som ankomstvei for orangutangene. Et par dyre-passere entret plattformen. Umiddelbart startet orang-utangene sitt inntog. Først mindre dyr og hunner. Der-etter de større hannene. Dyrene ble matet med bananer og en melke-lignende, næringsrik suppe. En gruppe med grisehale-makaker (Pig-tailed Macaque) oppholdt seg også ved plattformen og gjorde sitt ytterste for å stjele av godsakene. Et eksemplar av den giftige og irrgrønne slangen Wagler's Pit-Viper lå sammenkrøllet på en grein. En stor mengde turister og et hastig opplegg gjorde sitt til at det ble minimalt med muligheter til å observere fugler. Turen gikk derfor videre direk-te til havnen i Sandakan hvor vi hyret speedbåt til vårt neste hovedmål, Sukau Rainforest Lodge. Båtturen tok rundt fire timer og fulgte først kysten sørover et stykke for så å følge elven Kinabatangan opp til lodgen. Av sjøfugler ble kun et par arter sett, småfregattfugl (Lesser Frigatebird) og hinduterne (Great Crested Tern). Også lite å se langs elven. Av fugler er kun stråbylbyl (Straw-headed Bulbul) verd å nevne. Denne arten er svært populær som burfugl i Sørøst Asia og er av den grunn nå svært sjelden. Kun Morten og Andrew var så heldige å få sett denne spesielle bylbylen. Ekstra artig var det å se en vill orangutang høyt oppe i et tre langs elvebredden. En uventet bonus! Turens eneste deltakrokodille (Estaurine Crocodile) krøp dovent på elvebredden. Endelig fremme ved Sukau Rainforest Lodge. Vi fikk vår velkomstdrink, våre rom og en innføring i stedets regler og rutiner. Et av de mest overraskende innslagene var nok regelen om at alle "måtte" ikle seg en spesiell drakt til middag. Et tøystykke som knyttes rundt livet og som når helt ned til føttene. Ikke alle så seg kall-et til å bære dette noe uvante plagget, men luftig var det i den trykkende tropeluften.

12.-15.09.
Mange av regnskogsom-rådene på Borneo er i dag ødelagt på grunn av rov-drift, enten av tømmerindu-stri, landbruk eller olje-palmeplantasjer. Særlig de lavtliggende skogene er sterkt berørt av slik virk-somhet. I områdene om-kring Sukau er fortsatt en god del regnskog holdt relativt intakt og uberørt og ga oss gode muligheter til å oppleve det rike dyrelivet denne dampende regionen kan by på. Stedets hoved-attraksjon er de berømte og populære neseapene (Proboscis Monkey). Flere lodger arrangerer utflukter med båt langs hovedelven og opp sideelvene for å se disse merkelige skapningene. Vi fikk flere anledninger til å se apene. De holdt sammen i rela-tivt store flokker og var svært tillitsfulle slik at det var mulig å se dem på nært hold. Flokkene inneholdt flere ungdyr og hunner med små neselapper og enkelte store hanner med velutviklede snyteskaft. De oppholder seg i de tette mangrov-ene langs elvene og lever av tungtfordøyelige mangroveblader. Av den grunn har de svært store mager som forsterker det mildt sagt merkelige utseendet. De beveget seg klumsete omkring i trekronene og foretok hasardiøse sprang som av og til førte til at halvråtne greiner ga etter. Et under at det ikke resulterte i  ulykker. Krabbemakaker (Long-tailed Macaque) var også relativt vanlige i mangrovene. Det var få gode stier og gangveier i området så mange av fuglene ble sett fra båt. Både på hovedelven Kinabatangan, på de mindre sideelvene og på tilgjengelige laguner. Enten i skogkanten eller overflygende. En passerende flaggermusglente (Bat Hawk) med en nyfanget flaggermus var en bonus. Våre første nes-hornfugler (Rhinoceros Hornbill) like ved, et imponerende skue. Den minst like spektakulære hjelmhornfuglen (Helmeted Hornbill) ble dessverre kun hørt i det fjerne. To beostær (Hill Myna) sittende i et dødt tre. Den sjeldne stråbylbylen (Straw-headed Bulbul) ble igjen sett, denne gangen av alle. Flere enorme storknebbisfulger (Stork-billed Kingfisher), jadebietere (Blue-throated Bee-eater), et par vatregjøker (Banded Bay Cuckoo), den fargesterke hvitskulderbrednebben (Black-and-red Broadbill) og fire flotte rovfugler ble sett langs elven; den mektige hvitbukhavørna (White-bellied Sea-Eagle), den vakre dverg-skogørna (Wallace's Hawk-Eagle), orientsnokørn (Crested Serpent-Eagle) og småelveørn (Lesser Fish-Eagle). Hettepitta (Hooded Pitta), stripesmettimal (Striped Wren-Babbler), blåstrupefluesnapper (Malaysian Blue-Flycatcher) og den sjeldne rødbryst-fluesnapperen (Rufous-chested Flycatcher) ble sett mellom mangroverøttene. I mangrovene så vi også pattedyr som en svømme-nde polynesiarotte (Poly-nesian Rat) og en gruppe med skjeggsvin (Bearded Pig). En stor båndvaran (Malayan Water Monitor Lizard) lå rolig på en mangroverot og lot seg studere på nært hold. På ny en vill orangutang sittende urørlig høyt oppe i et tre ved elven. En flokk bestående av om-kring 20 sumatraelefanter (Asian Pygmy Elephant) ruslet rolig langs elven, delvis dekket av tett undervegetasjon. Dyrene ble likevel sett godt, om enn glimtvis. Dette er en underart av den mer kjente asiatiske elefanten, som kun er å finne på Sumatra og Borneo og er, som navnet antydet, betydelig mindre enn fastlandsformen. I skogen like bak Sukau Rainforest Lodge var det mulig å spasere en kort runde på en snekret og opphøyet gangvei. Denne gangveien ble hyppig benyttet av oss og andre gjester og ga ofte god uttelling. Høydepunktet var utvilsomt da vi fikk nærkontakt med en sabahpitta (Black-headed Pitta). Dette er en av de vakreste og mest fargesprakende fuglene Borneo kan by på. Pittaene er, til tross for sine eksplosive farger, ofte svært vanskelige å se. De rusler stillferdig omkring på skogbunnen og gir fra seg et lav-frekvent fløyt som kan være frustrerende vanskelig å lokalisere, så også denne. Det var derfor svært tilfredsstillende å få denne eksklusive observasjonen. På nattekvist fant vi en annen juvel, den nesten like vakre orientisfuglen (Black-backed Kingfisher), som villig lot seg fotografere på nært hold. Andre interessante arter som ble sett i områdene ved Sukau Rainforest Lodge var blant annet skjeggjøk (Moustached Hawk-Cuckoo), rynkehornfugl (Wrinkled Hornbill), rødtopp-hjertespett (Grey-and-buff Woodpecker), kremgumpbylbyl (Cream-vented Bulbul), gråkinnbylbyl (Grey-cheeked Bulbul), blåbladfugl (Asian Fairy-Bluebird), hvitbrysttimal (White-chested Babbler), rustryggtimal (Ferruginous Babbler), korthale-timal (Short-tailed Babbler), skjellkronetimal (Scaly-crowned Babbler), kastanjegumptimal (Chestnut-rumped Babbler), den sjeldne svartsmekketimalen (Black-throated Babbler), kastanjevingetimal (Chestnut-winged Babbler), egrettmeis-timal (Fluffy-backed Tit-Babbler), svartstrupeskredderfugl (Dark-necked Tailorbird), askeskredderfugl (Ashy Tailorbird), rusthaleskredderfugl (Rufous-tailed Tailorbird), belteviftestjert (Pied Fantail), svartnakkemonark (Black-naped Monarch), den hvite formen av gallaparadismonark (Asian Paradise-Flycatcher), rødkinnsolfugl (Ruby-cheeked Sunbird) og grønn-stripeblomsterfugl (Yellow-breasted Flowerpecker). En malayfiskeugle (Buffy Fish-Owl) oppholdt seg like ved restauranten. Med spotlight og blitz var det en enkel oppgave å fotografere denne flotte ugla. En flokk med sølv-langurer (Silvered Langur) oppholdt seg i skogen like ved lodgen og ble sett ved et par anledninger. Borneo er berømt for sine blod-sugende igler. To arter er svært vanlige i passende områder. Den lille og harm-løse brunigla som vi allerede hadde hatt nærkontakt med i skogen ved Poring, og den større og mer fargerike tigerigla (Tiger Leech). I motsetning til brunigla som oppholder seg i det døde, brune løvet på skogbunnen sitter tigerigla mellom blad-ene på lave busker og trær. På grunn av størrelsen kan bittet føles lett ubehagelig og man kan få infeksjoner i såret. Selve bittet er ufarlig. En gjørm-ete, smal sti gjennom skogen ved en lagune er beryktet for sin iglebestand. Av den grunn er det kanskje ikke direkte fristende å oppholde seg her, men på grunn av enkelte viktige fuglearter bør man likevel ta sjansen på et besøk. Vi trakk sokkene godt utenpå buksene og startet ferden innover i igleland. De harmløse bruniglene var å se over alt på stien og det tok ikke lang tid før vi fikk vårt første møte med de aggressive tigeriglene. I enkelte områder satt de tett i tett og ventet på forbipasserende varmblodige. Man måtte være på vakt kontinuerlig. De satt gjerne ytterst på blader en halv meter over stien og strakk seg mot oss. Tigeriglene reagerer straks på kroppsvarmen når man passerer og de kjemper febrilsk for å nå bort til offeret. Ved flere anledninger måtte vi børste bort igler og med godt samarbeid klarte vi å unngå å bli bitt. Andrew, som er vant med igler og heller ikke bryr seg særlig om dem, ble bitt et par ganger. De er svært hard-føre og lar seg ikke lett skremme, for eksempel med sigarettrøyk. Flere gode arter ble sett mellom "igleslagene". Blant annet hettepitta (Hooded Pitta), stripemeistimal (Striped Tit-Babbler) og rustvingefilentoma (Rufous-winged Philentoma). Det lille rødbukete praktekornet (Plantain Squirrel) og vanlig trespissmus (Common Tree Shrew) ble sett like ved stien. I lagunen like ved fikk vi flotte observasjoner av den glitrende lakmusisfuglen (Blue-eared Kingfisher), blant annet når den jaget en overvintrende isfugl (Common Kingfisher). Vår ellers så fargerike isfugl ble sørgelig blek  i forhold til lakmus-isfuglen. Høydepunktet var likevel da to svartkronestorker (Storm's Stork) kom seilende forbi, dessverre på noe lang av-stand. Denne, en av verdens sjeldneste storker, er relativt "safe" i dette området.

15.09.
Tidlig avreise fra landsbyen Sukau med bil videre vest- og sørover. En tillitsfull orienthornfugl (Oriental Pied-Hornbill) oppholdt seg i landsbyen. Noen få kilo-meter vest for Sukau ble vi oppmerksomme på en rov-fugl i et dødt tre. En flott topphauk (Crested Gos-hawk) som etter hvert tok til vingene og demonstrerte sin eiendommelige kurtise-flukt (?). Og like etter kom en enslig svartkronestork (Storm's Stork) flygende like over hodene våre. Den begynte å sirkle og vi fikk god tid til å studere og foto-grafere denne eksklusive storken på nært hold. Et par mil vestover ligger de berømte grottene ved Gomantong; Gomantong Caves. Et enormt antall flaggermus og seilere har tilhold her under de mest ekstreme forhold. Avføring fra disse koloniene havner nødvendigvis på grottegulvet som er tilholdssted for store mengder kakerlakker og andre kryp. Lukten er uutholdelig og et besøk hit skal være en blandet fornøyelse. Tre seilerarter hekker i grottene; reirsuppesalangan (Edible-nest Swiftlet), malaysalangan (Black-nest Swiftlet) og sundasalangan (Mossy-nest Swiftlet). For sikker artsbestemmelse bør man besøke koloniene i hekketiden da utformingen av reirene er eneste sikre bestemmelseskriterium. I og med at fuglene ikke hekket på denne tiden av året bestemte vi oss for ikke å ta turen til selve grottene. Dessuten hadde vi allerede sett både reirsuppesalangan og malaysalangan. Flaggermusglente (Bat Hawk) er også en sannsynlig art ved grottene men i og med at vi også hadde sett denne tidligere valgte vi heller konsen-trere oss om et skogområde ovenfor grottene. Andrew spilte av lyd fra hvitmankehornfugl (White-crowned Hornbill) og responsen var umiddelbar. Vi fikk brukbare observasjoner av denne sjeldne og eksklusive hornfuglen. I tillegg så vi også blant annet klagegjøk (Plaintive Cuckoo), kobbergjøk (Little Bronze-Cuckoo) av underarten russatus som ofte regnes som full art; Gould's Bronze-Cuckoo, rødnebbmalkoha (Red-billed Malkoha), malaypikulett (Rufous Piculet), guløyebrednebb (Black-and-yellow Broadbill) og sundafluesnapper (Large-billed Blue-Flycatcher). En kallende argusfasan (Great Argus) ble hørt i det fjerne. En lengre kjøreetappe fulgte deretter. Veien gikk gjennom store områder hvor regnskogen var fjernet til fordel for oljepalmeplantasjer, et deprimerende syn. Lunsj i den mellomstore byen Lahad Datu. Deretter vestover til Danum Valley Conservation Area, en tur som tok rundt fire timer på en brukbar grusvei. Danum skulle være vår base de neste tre nettene.

15.-18.09.
Danum Valley er et fantast-isk område med regnskog i et kupert landskap. Sentralt beliggende er det bygget et senter med forsknings-stasjon og turistfasiliteter. Vi fikk tildelt hver vår hytte med god plass og store, komfortable senger. Rom-mene hadde god hotell-standard, noe som kom godt med i denne trykkende varmen. En drøy kilometer før senteret kunne man nyte en fantastisk utsikt over regnskogen fra Canopy Walkway. En halvmeter bred hengebro var konstruert mellom tre enorme trær. Rundt den enkelte tre-stamme kunne man slappe av på solide plattformer 30-40 meter over bakken. Fra hengebroene og plattformene hadde man gode muligheter til å se høytlevende arter det ellers er problematisk å observere. Nærområdene er ellers godt utbygget med stier og gangveier, de fleste med god standard. Vi utforsket de fleste av disse stiene og ble belønnet med mange godbiter fra områdets rike dyre- og fugleliv. Like ved senteret var det snekret en kort gangvei, Danum Nature Trail, gjennom skogen som passet godt til utflukter når siestatimene ble for lange. I forlengelsen av Danum Nature Trail kunne man fortsette en lengre runde i kupert terreng på stien Hornbill Trail. Denne endte ved hovedveien like ved Canopy Walkway. Derfra kunne man fortsette på en ny sti på andre siden av veien, Sapa Bubandil Trail. Denne gikk bratt ned til dalbunnen og endte til slutt opp ved senteret. Like nedenfor senteret rant elven Danum River. En større hengebro over elven ledet til et par nye stier, Segawa Trail, som lenger nede møtte Sapa Bubandil Trail og den delvis gjørmete stien East Trail høyere oppe i åssiden. En av dagene ble vi transportert med en av senterets biler fire, fem kilometer tilbake langs hovedveien. Fra bilen fikk vi med oss et individ av den borneiske underarten av indiamuntjak (Bornean Red Muntjak), en liten hjort. En rolig spasertur tilbake var svært innbringende. Vår tredje ville orangutang like ved veien i et tre var langt i overkant av hva vi kunne forvente på forhånd. Alle nye gjester blir tilbudt en kveldsekskursjon med bil og spotlight for å se nattaktive pattedyr og fugler. Vår kveldstur resulterte dess-verre ikke i særlig spenn-ende fugleopplevelser. Vi fikk derimot med oss enkel-te artige pattedyr som rød-brunt kjempeflygeekorn (Red Giant Flying Squirrel), småtannet palmemår (Small-toothed Palm Civet) og den merkelige malayaskjermflygeren (Malayan Colugo eller Flying Lemur). Dagaktive pattedyr var ikke påfallende tallrike i området. Borneogibbon (Müller's Gibbon) ble hørt ved flere an-ledninger. På grunn av treghet fra vår side fikk vi aldri sett disse akrobatiske apene. Turens siste og kanskje artigste trespissmus ble sett i skogen her, stor trespissmus (Terrestrial Tree Shrew). En liten gruppe med tillitsfulle skjeggsvin (Bearded Pig) oppholdt seg i skogen like ved senteret. Kastanjebrun langur (Red Sureli) ble sett sittende i et tre like ved Canopy Walkway. Det er vanskelig å plukke ut høydepunkt blant alle fuglene disse dagene men følgende bør nevnes: En svartørn (Black Eagle) flygende like over oss, rødbukørn (Rufous-bellied Eagle), vekselskogørn (Changeable Hawk-Eagle), et par av den fantastiske ridderfasanen (Crested Fireback) med tre unger beitende like utenfor hytta hvor jeg bodde, argusfasan (Great Argus) som dessverre kun ble hørt, blågumppapegøye (Blue-rumped Parrot), blåisset flaggermus-papegøye (Blue-crowned Hanging-Parrot), brunmalkoha (Raffles' Malkoha), svartbukmalkoha (Black-bellied Malkoha), rødnebbmalkoha (Red-billed Malkoha), kastanjemalkoha (Chestnut-breasted Malkoha), de elegante treseilerne rustkinn-treseiler (Grey-rumped Treeswift) og dvergtreseiler (Whiskered Treeswift), rødgumptrogon (Scarlet-rumped Trogon), den vakre og spesielle rødskjeggbieteren (Red-bearded Bee-eater), bronsehornfugl (Bushy-crested Hornbill), arrhornfugl (Wreathed Hornbill), den enorme neshornfuglen (Rhinoceros Hornbill) med vingeslag som hørtes ut som damplokomotiv, gulbrynskjeggfugl (Yellow-crowned Barbet) fra Canopy Walkway, malaypikulett (Rufous Piculet), hjelmspett (Buff-necked Woodpecker), den enorme skiferspetten (Great Slaty Woodpecker), en av verdens største spetter, solstripebrednebb (Banded Broadbill), storaskefugl (Large Woodshrike), skarlagenmønjefugl (Scarlet Minivet), ildmønjefugl (Fiery Minivet), brilleløvfugl (Green Iora), svarthodebylbyl (Black-headed Bulbul), brunryggbylbyl (Puff-backed Bulbul), den sjeldne oliven-brystbylbylen (Finsch's Bulbul) sittende i den dunkle morgendisen like ved senteret, hårbylbyl (Hairy-backed Bulbul), spir-skrike (Crested Jay), svartskrike (Black Magpie), den artige rusttimalen (Black-capped Babbler) spaserende på skog-bunnen, skjeggtimal (Moustached Babbler), svartnakketimal (Rufous-crowned Babbler), rustpannetimal (Rufous-fronted Babbler), den velsyngende rusthaleshamaen (Rufous-tailed Shama), orientgerygone (Golden-bellied Gerygone), gråbryst-fluesnapper (Grey-chested Jungle-Flycatcher), den elegante perleviftestjerten (Spotted Fantail), brudesolfugl (Purple-throated Sunbird), langnebbedderkoppjeger (Long-billed Spiderhunter), brilleedderkoppjeger (Spectacled Spiderhunter), gulkinnedderkoppjeger (Yellow-eared Spiderhunter) og sundaedderkoppjeger (Streaky-breasted Spiderhunter). Fire arter utmerker seg som helt spesielle. På Canopy Walkway fikk vi et heldig og nært men dessverre alt for kort møte med den glitrende vakre grønnbrednebben (Green Broadbill). Takket være Andrews skarpe ører og kunnskaper. Noen få strofer med båndspilleren var det som skulle til. Fuglen kom straks flygende og ble sittende akkurat lenge nok til at jeg rakk å fyre av et skudd med kameraet. På andre siden av veien, like ved Hornbill Trail, ble vi vitne til en levende juvel hoppende omkring på den dunkle skogbunnen. Den sjeldne og fargesterke fagerpittaen (Blue-headed Pitta). Ved trappen opp til Canopy Walkway fikk vi et overraskende møte med den sjeldne og svært sky borneosmettimalen (Bornean Wren-Babbler). En tilsynelatende haleløs og uanselig liten fugl som smyger omkring på bakken, gjerne i det tetteste krattet. Svært gode observasjoner av denne eksklusive arten var høyst tilfredsstillende. De fleste fuglefolk som besøker Borneo har en helt spesiell art i tankene. En bortimot mytisk art som i en årrekke har skapt hodebry for systematikere. Den er nå plassert i en egen familie og kalles børstehode (Bornean Bristlehead). Ved retur til senteret ved lunsjtid den siste dagen i Danum Valley ble vi fortalt at det nylig var sett en flokk børstehoder like ved Canopy Walkway. Det var bare en ting å gjøre og vi hastet tilbake så raskt varmen til-lot. Etter litt frem og til-bake nedenfor Canopy Walkway hørte vi endelig de mekaniske strofene til denne enigmatiske arten. Like etter kom de flygende og landet i en treklynge 50 meter unna, hele seks indi-vider. Bygget som en skjeggfugl, lengde som en stor trost med kullsvart kropp og glødende rødt hode med gul isse. Turens abso-lutte høydepunkt var et fak-tum for mitt vedkommende.

18.09.
Siste morgen i Danum Valley før vi tok fatt på den drøye kjøreturen tilbake til Lahad Datu. Halvveis tilbake ble vi opp-merksomme på en stor slange i ferd med å krysse veien foran bilen. En mektig, svart kobra. Dette var den sjeldne arten Black Spitting Cobra, en art så sjelden at Andrew kun hadde sett den to, tre ganger tidligere. Fra Lahad Datu tok vi fly tilbake til Kota Kinabalu og sjekket inn på Casuarina Hotel, beliggende i utkanten av byen.

19.09.
Vår siste dag på Borneo. Avreise til Kuala Lumpur først om ettermiddagen slik at det var tid til en utflukt også denne dagen. Noen av de mindre øyene utenfor Kota Kinabalu huser noen få arter som er svært sjeldne på selve Borneo. Disse øy-ene er ellers svært popu-lære reisemål for mer "ordinære" turister. Det som lokker turistene er hvite strender og fantast-iske muligheter til snorkl-ing. Farvannet er kjent for gode korallrev med et rikt dyreliv. Vi kjøpte billetter og ble transportert ut til Manukan Island med speed-båt, en tur som tok ca ti minutter. Enkelte elegante svartnakketerner (Black-naped Tern) ble sett under overfarten. Vannet var krystallklart og strendene og restaurantene var fylt opp av badeturister allerede. Øya er ellers dekket av tett, ugjennomtrengelig kratt-skog. En gangvei førte over til andre siden av øya. Vi ruslet omkring på øya et par timer i håp om å finne spesiali-tetene. Den første, mangroveplystreren (Mangrove Whistler), ble raskt lokalisert i skogen like ved havnen. Den vakre, blå man-grovefluesnapperen (Mangrove Blue-Flycatcher) var noe mer utfordrende. Tre individer ble sett langs gangveien. Øyas viktigste og vanskeligste art er den eiendommelige mjaueovnhøna (Tabon Scrubfowl). Småøyene er det beste stedet å se denne spesielle arten da jakttrykket har redusert bestanden kraftig på selve Borneo. Fra krattskogen hørte vi raskt fugl-enes kraftige, sørgmodige mjauing. Da de er svært sky var det verre å få sett dem. Men med litt tålmodighet fikk vi gode observasjoner av disse gråbrune, korthalete ovnhønsefuglene. Ellers ble arter som smaragddue (Emerald Dove), parktrillefugl (Pied Triller), olivenvingebylbyl (Olive-winged Bulbul), mugimakifluesnapper (Mugimaki Flycatcher), belte-viftestjert (Pied Fantail), hvitbuksvalestær (White-breasted Woodswallow) og malaysolfugl (Plain-throated Sunbird) sett på øya. Etter en bedre lunsj på Manukan Island var det tid for retur til Kota Kinabalu for pakking. Det ble tid til en kort spasertur utenfor hotellet som ikke resulterte noe nytt. Avreise med Malaysia Airlines om ettermiddagen med kurs for Kuala Lumpur, Amsterdam og Oslo/Stavanger. Godt fornøyde etter en meget vellykket tur til Borneo med vår fantastiske guide Andrew Siani. Det eneste som ikke var savnet var varmen som var i overkant for oss nordboere. En fantastisk natur, et spennende dyreliv, hyggelige mennesker og mye god mat og drikke gjorde denne turen til en fantastisk opplev-else!

> Artsliste (Species list)
> Fotogalleri (horisontale bilder)
> Fotogalleri (vertikale bilder)