Olivenmånesmett (Olive-crowned Crescent-chest); Sierra Grande

 

Årets tur var opprinnelig planlagt til Sentral og Nord Peru. På grunn av for få deltagere ble denne turen avlyst og Nord Argentina ble i stedet valgt. Turen ble arrangert og tilrettelagt av Kolibri Expeditions og Gunnar Engblom fra Peru og Sverige. Gunnar var reiseleder sammen med Ignacio Roessler, med kallenavn Kini, en ung og svært kunnskapsrik argentiner. Kini fikk til fulle demonstrert sine kunnskaper og evner til å lokalisere en stor mengde av Argentinas mange spesielle og sjeldne fuglearter, mange med svært begrenset utbredelse. Valget av Argentina var ikke tilfeldig. Landet har i mange år ligget langt oppe på min ønskeliste over reisemål, ikke minst på grunn av et stort utvalg av ovnfugler. Hele 55 arter i denne spennende familien ble loggført på turen, godt i overkant av hva jeg hadde forventet! De to første ukene i nord og vest med minibuss. Denne bilen holdt dessverre alt for lav standard, vi hadde for lite plass og bilens tekniske tilstand var ikke tilfredsstillende. Flere punkteringer og tekniske sammenbrudd skapte til tider stor irritasjon og frustrasjon. På det meste var vi totalt 7 personer. Et par personer hoppet av etter hvert på grunn av andre planer og en person forlot gruppen etter få dager på grunn av sykdom. Den siste uken fra Buenos Aires og nordøstover til Iguazu-fallene ved grensen til Brasil. På denne delen av turen var jeg alene, ledsaget av Kini. Gunnar måtte returnere til Peru av personlige grunner. Dette medførte en del ekstrautgifter for meg, delvis på grunn av at jeg valgte å oppgradere til en mye bedre bil, en pickup med 4-hjuls drift, enn først planlagt og delvis da alle utgifter falt på meg alene. Jeg kunne valgt å avbryte den offisielle delen av turen men valgte å fullføre til tross for ekstrautgiftene. I ettertid ser jeg at dette var et klokt valg. Nå vet jeg hva jeg ville gått glipp av og kan konkludere med at denne turen til Argentina er noe av det største jeg har opplevd! Selv om jeg ikke fikk lært meg tango... Bildene som presenteres i denne rapporten er tatt fra video og bærer dessverre preg av dette. Nå har jeg imidlertid gått tilbake til mitt gamle jeg og skiftet ut videoutstyret med digital fotoutrust-ning og satser på fotos av høyere kvalitet i fremtiden.

 

1: 2: 3: 4: 5: 6: 7: 8: 9: 10: 11: 12: 13: 14: 15: 16: 17: 18: 19: 20: 21: 22: 23: 24: 25: 26: 27:

Calilegua National Park Yala River Humahuaca Road Lago Pozuelos Yavi Quebrada de Escoipe Joaquin V. Gonzales chaco Cafayate El Infiernillo & Tafi del Valle Graneros Town Salinas Grandes Icho Cruz Sierra Grande & Pampa del Achala Chancani Str. Villa Dolores-San Luis Laguna Orcones Vallecitos Costanera del Sur Otamendi Padices El Palmar National Park Ibera Marshes Santo Tomé Salto Incartado Araucaria Prov. Park & Cruce Caballero Uruguai Prov. Park Iguazú National Park.

Reisen dag for dag:

13.11.
Ankomst Buenos Aires tidlig formiddag etter en redselsfull lang reise med SAS, British Airways og Iberia fra Stavanger, vía Oslo, London og Madrid. Transport med bil fra den internasjonale flyplass-en til innenriksflyplassen like ved BA sentrum. En ny flyreise med Aerolineas Argentinas vía Salta til Jujuy i Nord Argentina. Nå hadde jeg reist i over 30 timer og var relativt utslitt og lei. Godt å ende-lig være fremme i San Salvador de Jujuy hvor selve rundturen i Nord Argentina skulle starte. Deltakere på turen, i tillegg til meg selv, var Dexter Hunneman (USA), Ted Buhl (USA), ekteparet Kay og David White (England) og Guy Poisson (Kanada). Etter noe venting ble vi endelig plukket opp av Gunnar Engblom fra Kolibri Expeditions og Eduardo 'Kini' Roessler fra Argentina. Gunnar sto for arrangementet og guiding og Kini hadde det faglige ansvaret. Første etappe gikk til områdene omkring inngangspartiet til Calilegua National Park, et par timers kjøring nordover. En magellanmarktyrann (Dark-faced Ground-Tyrant) langs veien. Variert natur i disse lavereliggende områdene (ca 1200 moh) av nasjonalparken, en blanding av åpne sletter, kratt og regnskog. Vi fikk noen smakebiter på hva Calilegua, et av de rikeste fugleområdene i Argentina, hadde å by på. Gode arter: Kroknebbglente (Hook-billed Kite), sothokko (Dusky-legged Guan), gulnakkeara (Golden-collared Macaw), grønn-kinnparakitt (Green-cheeked Parakeet), skjellhodepapegøye (Scaly-headed Parrot), tupigjøk (Dark-billed Cuckoo), saltaseiler (Rothschild's Swift), askeseiler (Ashy-tailed Swift), tocotukan (Toco Toucan), stripekronestifthale (Stripe-crowned Spinetail), stripemeiskryper (Striped Xenops), hvitbryntreløper (Narrow-billed Woodcreeper), gråkronetodityrann (Ochre-faced Tody-Flycatcher), oransjebuktrost (Rufous-bellied Thrush), plysjskrike (Plush-crested Jay), oransje-hodetanagar (Orange-headed Tanager) og soldat-oropendola (Crested Oropendola). Overnatting i General San Martín.

14.11.
Hele dagen i Calilegua NP. Først i de lavereliggende områdene og deretter oppover i høyden. Punkteringer spolerte våre planer om å tilbringe mye av tiden i høyden. Calilegua National Park er en fantastisk og variert nasjonalpark dominert av subtropisk yungas- og podocarpusskog. De høyeste toppene når over 3000 m. I de lavere områdene fikk vi flotte obser av spek-takulære arter som kremryggspett (Cream-backed Woodpecker) og den gigantiske risemaurvarsleren (Giant Antshrike). Lenger oppe fant vi til vår over-raskelse Argentinas første registrerte andeshauk (Plain-breasted Hawk) til særlig stor glede for Kini. Etter en del forsinkelser på grunn av bilproblemer nådde vi endelig de høyereliggende områdene like før skumring. Dette var en av de få kjente lokalitetene for den sjeldne saltauglen (Hoy's Screech-Owl), en art som ble beskrevet så sent som i 1989! Vi fikk flotte obser av denne svært eksklusive uglen. Andre gode arter denne dagen: Svaleglente (Swallow-tailed Kite), korthalevåk (Short-tailed Hawk), rødflekkparakitt (Mitred Parakeet), oreamazon (Tucuman Parrot), yungasugle (Yungas Pygmy-Owl), hvitbrystkolibri (White-bellied Hummingbird), jadespett (Dot-fronted Woodpecker), okerkinnstifthale (Ochre-cheeked Spinetail), okerbryn-løvgransker (Buff-browed Foliage-gleaner), svartkronemaursmett (Black-capped Antwren), svært gode obser av den sky hvitstrupemaurpittaen (White-throated Antpitta), skiferelenia (Slaty Elaenia), skyggeelenia (Highland Elaenia), nymfebladdanser (Mottle-cheeked Tyrannulet), skog-tyrann (Euler's Flycatcher), røykpivi (Smoke-coloured Pewee), mørkhette-tyrann (Dusky-capped Flycatcher), bektrost (Glossy-black Thrush), andes-skifertrost (Andean Slaty-Thrush), rustbrynvireo (Rufous-browed Pepper-shrike), brunkroneparula (Brown-capped Warbler), ildkroneparula (Two-banded Warbler), brungumpkjeglenebb (Chestnut-vented Conebill), blek-brysttanagar (Fawn-breasted Tanager), rødgnistspurv (Red-crested Finch) og safrannebbspurv (Saffron-billed SParrow). Ny natt i San Martín.

15.11.
Morgen i de nærliggende områdene i Calilegua NP. På grunn av bilens elendige dekk tok vi ikke sjansen på å kjøre oppover i høyden. Disse morgentimene var likevel relativt vellykket med hyggelige gjensyn med flere av parkens spesialiteter. Særlig gode observasjoner av tataupatinamu (Tataupa Tinamou) er minneverdig. Vi forlot så Calilegua og kjørte tilbake til Jujuy. Herfra var det kort avstand opp til en liten sidedal ved Yala. Dette er en bratt og bortgjemt dal som til tross for sin beskjedenhet regnes som en av Argentinas største attraksjoner blant fuglefolk. Dette stedet er berømt for sine ruststrupefossekaller (Rufous-throated Dipper), den desidert sjeldneste og minst kjente av verdens fem fossekallarter. Kjøreturen opp dalen startet oppløftende med en flott hann av strømand (Torrent Duck). Ved selve fossekallokaliteten tok det ikke lang tid før vi hadde lokalisert hele tre individer av denne fantastiske arten. Ett av mine hovedmål var nå oppfylt, med ruststrupefossekallen i "sekken" hadde jeg endelig oppnådd å se alle verdens fem arter av fossekaller! Resten av for-middagen ble avsatt til å lete etter den ekstremt sjeldne rødbrillehokkoen (Red-faced Guan) høyere oppe, men dessverre uten hell. Kjørte deretter nordover langs Humahuaca Road, hovedveien til Bolivia og altiplano. Småstopp her og der ga oss en og annen godbit. Landskapet var tildels både dra-matisk og vakkert med høye, solsvidde fjell. Vege-tasjonen gikk over til chaco og halvørken. Etter en lang kjøretur endelig fremme i småbyen Tilcara hvor vi overnattet. Gode arter i dag: Indianerhauk (Bicoloured Hawk), gulpannesothøne (White-winged Coot), yungasdue (White-faced Dove), grønnkinn-parakitt (Green-cheeked Parakeet), båndpikulett (White-barred Piculet), vatrebrysttornfugl (Spot-breasted Thornbird), rustkronemaurvarsler (Rufous-capped Antshrike), svartkronemaursmett (Black-capped Antwren), gråelenia (Grey Elaenia), suirirityrann (Chaco Suiriri), yungastyrannulett (Buff-banded Tyrannulet), satraptyrann (Yellow-browed Tyrant) og rustbrynspurv (Rusty-browed Warbling-Finch).

16.11.
Tidlig start fra Tilcara. Kjørte videre nordover langs Humahuaca Road med enkelte stopp underveis, blant annet i Humahuaca Gorge hvor vi fikk gode arter som gulmaskeparakitt (Mountain Parakeet), punaoreade (White-sided Hillstar) og steinmarkløper (Rock Earth-creeper) og arter som patagoniaspottefugl (Patagonian Mockingbird) og boliviaspottefugl (Brown-backed Mockingbird) i de mer åpne og lavereliggende områdene. Snart flatet land-skapet ut og vi hadde altiplano foran oss på omkring 4000 m. Forblåste, tørre og solsvidde sletter med sparsom vegetasjon. Ved småbyen Abra Pampa tok vi vestover mot dagens hovedmål, Lago Pozuelos. En støvete og humpete grusvei tok oss de 2-3 milene inn til denne berømte innsjøen. De fleste som besøk-er dette området er først og fremst på utkikk etter den sjeldne hornsothøna (Horned Coot), som også oss. Dessverre skulle det vise seg at fuglene ikke oppholdt seg i området på grunn av lite vann. Derfor hadde de oppsøkt høyere-liggende sjøer utenfor vår rekkevidde. Pozuelos er også kjent for sine flamingoer, hele tre arter kan man finne side om side; Andesflamingo (Andean Flamingo), chilefla-mingo (Chilean Flamingo) og den minste og sjeldneste punaflamingoen (Puna Flamingo). Disse går omkring i blandete flokker i de grunne sjøene og er umulige å unngå. Man skal derimot se nøye etter, det var ikke umiddelbart enkelt å skille andesflamingo og chileflamingo. Lettere var det med den lille punaflaminoen. Vi tilbrakte mesteparten av dagen på disse tørre slettene og fikk etter hvert med oss en rekke gode arter som fjellnandu (Lesser Rhea), fjelltinamu (Ornate Tinamou), punatinamu (Puna Tinamou), andesavosett (Andean Avocet), punalo (Puna Plover), gulbrystsnipe (Baird's Sandpiper), punarypesnipe (Grey-breasted Seedsnipe), dvergrypesnipe (Least Seedsnipe), gullflekkdue (Golden-spotted Ground-Dove), patagoniatunnelfugl (Common Miner), punatunnelfugl (Puna Miner), skjell-strupemarkløper (Scale-throated Earthcreeper), blekbrystmarkløper (Plain-breasted Earthcreeper), pampaspiplerke (Hellmayr's Pipit) og punaspurv (Puna Yellow-Finch). Deretter kjørte vi østover, parallelt med Bolivias grense til småbyen Yavi hvor vi overnattet. En rusthalslo (Tawny-throated Dotterel) langs veien var en fin bonus. Fremme i Yavi ble det tid til en liten ekskursjon før middag før mørket senket seg.

17.11.
Formiddagen i halvørkenen like utenfor Yavi. Her kunne man forvente å finne arter med mer nordlig utbredelse. Enkelte, hoved-saklig bolivianske, arter når sitt sørligste utbredelsespunkt i dette området. Grensen til Bolivia var kun få km unna. Vi var nå på ca 3000 moh. Luften var tynn så man skulle ikke anstrenge seg mye før man ble sliten. Vi fulgte hovedsak-lig en liten elv som slynget seg mellom de tørre klippene med enkelte grønne lunger med noe vegetasjon. Av viktige arter vi så denne formiddagen kan følgende nevnes: Andesdue (Black-winged Ground-Dove), aymaraparakitt (Grey-hooded Parakeet), den vakre og spektakulære kometkolibrien (Red-tailed Comet), den sjeldne småhalekolibrien (Slender-tailed Woodstar), brunnålstjert (Brown-capped Tit-Spinetail), krembrystkurvfugl (Creamy-breasted Canastero), strekpanne-tornfugl (Streak-fronted Thornbird) og sitronhodespurv (Citron-headed Yellow-Finch). En lang kjøretur lå nå foran oss, helt tilbake til Yala River og videre til Salta for overnatting. Ved Yala gjorde vi et nytt forsøk på rødbrillehokkoen (Red-faced Guan) og noen få var så heldige å få et kort glimt av ett individ før den fløy. Dessverre ikke jeg! En god del regn spolerte nok til en viss grad mulighetene. Rustflankespurv (Rufous-sided Warbling-Finch) ble sett i området. Natt i regionens største by, Salta. Ted forlot nå gruppen.

18.11.
Nå hadde bilen forårsaket så mye irritasjon at Gunnar bestemte seg for å få den ordnet før vi reiste videre. Derfor måtte vi ty til improvisasjon denne dagen. Siden Kini var lokalkjent i området ble det bestemt at vi skulle leie en mindre bil for dagen og kjøre opp i fjellene til et område, Quebrada de Escoipe, som var godt for et par svært interessante arter. Vi fikk tak i en Renault og var snart på vei oppover, uten Gunnar. Fjellene her var ikke fullt så karrige som lenger nord og mer frodighet burde gi oss nye arter. Kjøreturen opp tok et par timer men var absolutt ikke bortkastet. Vel fremme gikk vi innover en liten og trang sidedal og ble snart oppmerksomme på lokali-tetens første spesialitet, kratt-kurvfugl (Maquis Canastero). Vi fant hele 5 individer av denne sjeldne fuglen. Et par spurver smøg seg mellom gresstustene, tucumanspurver (Tucuman Mountain-Finch), en endemisk og svært lokal art som faktisk ikke var forventet her i det hele tatt. En annen uventet art var hvitstrupetapakulo (Zimmer's Tapaculo). I en oase med større trær i hoveddalen lokaliserte vi den svært sjeldne rødbuksaltatoren (Rufous-bellied Saltator). Både på vei opp og tilbake stoppet vi flere ganger og fikk med oss blant annet følgende: Flere kometkolibrier (Red-tailed Comet), argentinaplanteklipper (White-tipped Plantcutter), storbekard (Crested Becard), rustblomsterborer (Rusty Flower-piercer), rustgumpspurv (Red-rumped Warbling-Finch) og stipekronespurv (Stripe-capped Sparrow). Dagen ble faktisk svært så vellykket! Tilbake til Salta for å konstatere at minibussen var langt fra ferdig, så vi fikk flere timers venting fortsatt før vi kunne fortsette turen. Men omsider kom vi oss ut på veien igjen og satte kursen mot neste mål, byen Joaquin V. Gonzales, midt i tjukkeste chacoland. Sent og mørkt når vi endelig var fremme så det var ikke annet å gjøre enn å få seg en middag og komme seg til sengs.

19.11.
Joaquin V. Gonzales ligger sørøst for Salta, midt i hjertet av et flott område med stor variasjon av chaco. Flatt og tørt og tilsyne-latende ensformig og goldt. Virk-eligheten er en helt annen. Denne biotopen, chaco, huser en rekke spesielle og sjeldne arter. Artsut-valget er relativt høyt og flere arter finnes kun i denne natur-typen. På grunn av den tildels tette vegetasjonen i dette flate land-skapet kan det være både proble-matisk og slitsomt å finne fuglene. Derfor ble hele denne dagen avsatt til "chaco-birding". Morgen og for-middag i et område med relativt lavtvoksende skog og ettermiddag og kveld i et område på grensen mellom åpen beitemark og høyt-voksende chaco. Av gode arter denne dagen kan følgende nevnes: Våre første stornanduer (Greater Rhea) på de åpne slettene, busktinamu (Brushland Tinamou), chacohokko (Chaco Chachalaca), blåhodeparakitt (Blue-crowned Parakeet), blåpanneamazon (Blue-fronted Parrot), den sjeldne tucumanugla (Tucuman Pygmy-Owl) som inntil nylig ble regnet som en underart av øgleugle (Ferruginous Pygmy-Owl), smånattravn (Little Nightjar), flekkdovenfugl (Spot-backed Puffbird), den uvanlige chaco-svartspetten (Black-bodied Woodpecker), rustpannemarkløper (Chaco Earthcreeper), kortnebbkurvfugl (Short-billed Canastero), lerkekrattløper (Lark-like Brushrunner), bruntornskrike (Brown Cacholote), den sky topptapakuloen (Crested Gallito), storviftetyrann (Greater Wagtail-Tyrant), blekpygmétyrann (Tawny-crowned Pygmy-Tyrant), våre første individer av den vakre hvittyrannen (White Monjita), dryadetyrann (Swainson's Flycatcher) som jeg misset i Peru i 2002, gnisttyrann (Crowned Slaty Flycatcher) med verdens lengste latinske fuglenavn (Griseotyrannus aurantioatrocristatus), chacospurv (Many-coloured Chaco-Finch), svartspirspurv (Black-crested Finch) og ultramarintykknebb (Ultramarine Grosbeak).

20.11.
En ny morgen på chacoslettene ved Joaquin V. Gonzales, men denne dagen kun i området med høytvoksende skog. Mye av det samme som dagen før ble sett men med enkelte nye innslag, som for eksempel; en hunn blåstjernestrupe (Blue-tufted Starthroat), krattstifthale (Pale-breasted Spine-tail), to fantastiske representanter i treløper-familien; sabeltreløper (Scimitar-billed Wood-creeper) og stortreløper (Great Rufous Wood-creeper) og hvitbuktyrannulett (White-bellied Tyrannulet). Ved middagstider måtte vi forlate dette fantastiske området, vi hadde en lang kjøretur sørvestover foran oss. Først tilbake til Salta og deretter videre sørover til Cafayate, sentrum i et av Argentinas berømte vindistrikt. Korte pauser underveis ga oss ikke mye nytt. Ved Quebradas de las Conchas fikk vi oppleve en relativt stor koloni med graveparakitter (Burrowing Parrot). Omkring 100 av disse støyende parakittene hadde tilhold i ville jordklipper hvor de hekket. Førsteprisen gikk nok likevel til en svært uvanlig rovfugl som svevet sørgelig høyt oppe et sted mellom El Carril og Quebradas de las Conchas; en toppvåk (Crowned Eagle). Dette er en art som er utbredt over store deler av Sør Amerika men likevel sjelden observert. Noe skuffet i øyeblikket på grunn av den lange avstanden, jeg skulle bare visst hva som ventet meg senere på turen... Vel fremme i vinbyen Cafayate for overnatting og en fantastisk argentinsk biff ledsaget av distriktets beste rødvin. Denne kvelden fikk vi oppleve hvor mør en biff faktisk kan være.

21.11.
Denne morgenen til et halvørken-område like utenfor Cafayate. Igjen hadde vi problemer med bilen og Gunnar ble værende i byen for å få den reparert. Vi tok taxi ut til området. En del lave busker og høye kaktuser var dominerende. Hoved-attraksjonene her var den sjeldne hvithaketornskriken (White-throat-ed Cacholote) og den svært sky løpetapakuloen (Sandy Gallito). Hvithaketornskriken fant vi relativt raskt mens løpetapakuloen var mer krevende. Tornskriken satt ekspo-nert på toppen av busker og vi fikk svært gode obser av denne spesielle arten. Omsider hørte vi tapakuloen og etter en times leting klarte vi også å få svært gode obser av denne merkelige fuglen. Den flyr nesten aldri men sprinter avgårde i et voldsomt tempo med halen til værs. Omsider kom Gunnar med bilen og han fikk sett tornskriken. Tapakuloen klarte vi dessverre ikke å finne igjen. En ny lang kjøretur videre sørover lå foran oss. Like nord for byen Tafi del Valle kjørte vi over et fjellområde som kalles El Infiernillo. I de tørre fjellene nord for passet klarte vi å lokalisere ytterligere en sjelden ovnfugl, denne gangen den lokale rustvinge-kurvfuglen (Steinbach's Canastero), og som kurvfugler flest vrien å få på godt obser-vasjonshold. Men etter en del frem og tilbake fikk alle tilfredsstillende glimt av denne artige arten. På nordsiden av passet ble landskapet grønnere og mer frodig. Enkelte små, trange sidedaler til og med bevokst med forkrøplete trær. På de grønne åsene ved selve passet fant vi raskt en av områdets spesialiteter, den lille tucumandua (Bare-eyed Ground-Dove). I samme område også masse gresskurvfugl (Cordilleran Canastero) og to hvitbryntapakuloer (White-browed Tapaculo). Lenger nede i en frodig liten sidedal fant vi igjen tucumanspurv (Tucuman Mountain-Finch). En god del ender og andre vannfugl i en mellomstor sjø like sør for Tafi del Valle. Nedenfor Tafi del Valle kom vi nå inn i et område med tett og frodig subtropisk regnskog i en vill dal ned mot lavlandet. En stopp her resulterte i flotte obser av bergparula (Pale-legged Warbler) og den relativt sjeldne gulbrynkjerrspurven (Yellow-striped Brush-Finch). Det hadde dessverre blitt sent nå at vi måtte kjøre direkte ned til lavlandet uten vesentlige pauser. Overnatting i Famaillá. Guy hadde vært så syk i flere dager nå at han begynte å tvile på at han kunne gjennomføre resten av turen. Andre gode arter denne dagen: Coscorobasvane (Coscoroba Swan), peposacaand (Rosy-billed Pochard), andesdue (Black-winged Ground-Dove), langnebbmarkløper (Buff-breasted Earthcreeper), toppnålstjert (Tufted Tit-Spinetail) og soltanagar (Rust-and-yellow Tanager).

22.11.
Dagen startet med dramatikk. Guy var nå syk at han ikke kunne delta lenger. Vi måtte forlate ham på hotellet i Famaillá. Avstanden til storbyen San Miguel de Tucumán var ikke stor så Guy valgte denne løsningen slik at han kunne få kompetent legetilsyn. Trist! For oss andre gikk ferden videre sørover, nå i flatt og kjedelig landskap med mye dyrket mark. Etter et par timers kjøring ankom vi en liten våtmark ved Graneros Town. Dette var en god lokalitet for den sjeldne og endemiske argentinadoraditoen (Dinelli's Doradito). Det tok ikke lang tid før vi hadde lokalisert en syngende hann av denne uanse-lige, lille, gulgrønne tyrannarten. I tillegg fikk vi også med oss brunkronetrupial (Chestnut-capped Blackbird) og turens første kvistsamler (Firewood-gatherer), en artig ovnfugl med en nesten sykelig trang til å bygge overdimensjonerte reir. Vi kunne ikke bli værende her lenge da vi hadde en svært lang kjøretur foran oss denne dagen. Lite skjedde de neste tim-ene, flatt og kjedelig landskap og svært varmt. Tidlig ettermiddag ankom vi den lille landsbyen San José de las Salinas i ut-kanten av de enorme saltslettene, Salinas Grandes. Vi kjørte ut på saltslettene for å forsøke å lokalisere enda en endemisk art, den svært sjeldne salttyrannen (Salinas Monjita). Heller ikke nå tok det lang tid før vi hadde lokalisert stedets stjerne. Vi ble belønnet med eksepsjonelle obser av denne eksklusive arten. Ny punktering. Etter hvert tilbake på hovedveien med kurs for regionens største by, Cordoba. Vi valgte likevel å overnatte i en mindre by før Cordoba da det begynte å bli sent, en by med det fantastiske navnet Jesus Maria! Dexter forlot oss nå. Gruppen redusert til fem personer.

23.11.
Kjørte direkte forbi Cordoba til Icho Cruz like vest for byen. Flekktinamu (Spotted Nothura) ble sett like utenfor Cordoba. Et område med beitemark og mye småskog og kratt. Ikke mye nytt her. Nye turarter var rusthodesvale (Tawny-headed Swallow) og langbryn-spottefugl (Chalk-browed Mockingbird). Den mest interessante fuglen i området var nok likevel Grey-crowned Tyrann-ulet (Serpophaga griseiceps). Denne "arten" er ikke formelt akseptert av blant annet Clements. Ved å følge Clements' systematikk behandles den derfor som en fargevariant av hvitbuk-tyrannulett (White-bellied Tyrannulet). Fremtiden får avgjøre eventuelle endr-inger i denne oppfattelsen. Også HBW regner dette som en variant av hvit-buktyrannulett. Sentralt i Argentina ligger det isolerte fjellområdet Sierra Grande eller Cordoba Highlands. Nå gikk turen videre vestover til disse ville fjellene. Storlerketrupialer (Long-tailed Meadowlark) langs veien. Snart på vei oppover mellom golde og nakne fjellknauser med krattskog i smådalene. Myr og gressletter på toppen. Ved en stopp i de første stigningene ble vi overrasket av en svært tillitsfull olivenmånesmett (Olive-crowned Crescent-chest), en vakker og fargerik tapakuloart. Denne hoppet omkring på bakken kun et par meter fra oss. Ved neste stopp noe høyere oppe fant vi to av karakterartene for dette området, rusttippbergkall (Comechingones Cincl-odes) og den sjeldnere skjellbrystbergkallen (Olrog's Cinclodes), begge endemiske for Argen-tina. Og like ved fant vi også den vanligere hvitvingebergkallen (White-winged Cinclodes). Tre bergkallarter på samme lokalitet er ikke hverdagskost. I et myrområde på platået, Pampa del Achala, fant vi punakurvfugl (Puna Canastero) i det tette gresset. Ned i lavlandet igjen på vestsiden av fjellene og kjørte til Villa Dolores hvor vi skulle overnatte. Fremme tidlig nok til at vi hadde tid til en tur nordover i retning Chancani. En utrolig humpete grusvei (Chancani Rd) tok oss ut til et frodig område dominert av chaco. Ble her til etter mørkets frembrudd. På vei tilbake til Villa Dolores fikk vi med oss en forbiflygende saksenattravn (Scissor-tailed Nightjar). Andre interessante arter denne dagen: Parakittfalk (Spot-winged Falconet), tropeugle (Tropical Screech-Owl), øgleugle (Ferruginous Pygmy-Owl), sotpannestifthale (Sooty-fronted Spinetail), dvergtornfugl (Little Thornbird) og brilletyrann (Spectacled Tyrant).

24.11.
Hele dagen i Reserva Natural Chancani. Gunnar hadde en del å ordne så han ble værende i Villa Dolores. Kjørte nordover langs den samme humpete grusveien som dagen før. Turen tok rundt halvannen time ut til selve reservatet. Samme naturtype, flatt landskap med sandgrunn og chaco. Flere småveier og stier som vi benyttet for å utforske området. Det tok ikke lang tid før vi hørte stedets hovedattraksjon, den sky svartbeinseriemaen (Black-legged Seri-ema). Til tross for sin størrelse viste det seg svært vanskelig å få sett denne merkelige fuglen. Først etter 2-3 timers trasking i krattet fant vi en fugl kun 10 meter fra bilen vår. Da den ble opp-merksom på oss spaserte den rolig innover i skogen på sine svært lange bein. Til-fredsstillende å endelig finne denne enig-matiske fuglen som for meg var en av turens høydepunkt. En annen art vi hadde slitt for å finne var den noe mer uanselige dvergtornfuglen (Little Thornbird), som vi hadde fått korte glimt av arten dagen før. Nå fikk vi svært gode obser av et par på reir like ved stien. Som hos mange ovnfugler var reiret en overdimensjonert konstruksjon av kvister og greiner. Andre gode arter i området: Tupigjøk (Dark-billed Cuckoo), hvitpannespett (White-fronted Woodpecker), lerkekrattløper (Lark-like Brushrunner), sabeltreløper (Scimitar-billed Woodcreeper), chacostyrann (Cinereous Tyrant) og halvbekard (White-naped Xenopsaris). Ny natt i Villa Dolores.

25.11.
Igjen en lang kjørestrekning med en delvis lite samarbeidsvillig bil. Målet var storbyen Mendoza ved foten av Andesfjellene. Stoppet her og der for å se etter chacofugler. Til Gunnars store begeistring fant vi en ny svartbeinseriema like ved hovedveien. Samme sted fant vi til og med reir av den nevnte Grey-crowned Tyrannulet fra to dager tidligere, denne fargeløse tyrannuletten som foreløpig plasseres under hvitbuktyrannulett (White-bellied Tyrannulet). Like før Mendoza stoppet vi en stund og utforsket et område dominert av tornekratt. Stedet ble ikke navngitt men kalles gjerne "Monte before Mendoza". Et par enorme taranteller fikk oss til å trå varsomt mellom tornebuskene. Enkelte interessante arter i området som sørtopptinamu (Elegant Crested Tinamou), svartkronetyrann (Black-crowned Monjita) og hvitvingespottefugl (White-banded Mockingbird). Overnatting i Mendoza.

26.11.
Turen fortsatte nå videre vestover langs hovedveien over Andesfjell-ene. Dette var hovedferdselsåren mellom Argentina og Santiago i Chile. Dagen startet med regn og sludd men varte ikke lenge. Vi kjørte mer eller mindre direkte opp til Laguna Orcones, nær Las Cuevas, på omkring 3000 meter. Turens eneste patagonianegrito (Austral Negrito) langs veien. Pass-erte flere skianlegg og hoteller, tydelig at dette var et populært sted for skientusiaster. Ville og golde fjell og klipper, fantastisk landskap. Ved Laguna Orcones ble vi møtt av en fantastisk utsikt til fjellet Aconcagua. Med sine 6959 meter er Aconcagua det høyeste fjellet på den vestlige halvkule. Et filmteam fra Discovery Channel gjorde opptak i området til en ny konkurranse-serie som etter hvert skal sendes på TV. På grunn av høyden fantes ikke annen vegetasjon enn gress. Vi gikk rundt i området et par timer for å finne de få men eksklusive artene lokaliteten gir muligheter for. I tillegg til mer vanlige arter som rødpannesothøne (Red-fronted Coot), søramerika-bekkasin (South American Snipe), punarypesnipe (Grey-breasted Seedsnipe) og sivkryper (Wren-like Rushbird) fikk vi også med oss mer spesielle arter som isabellatunnelfugl (Creamy-rumped Miner), skjellstrupemarkløper (Scale-throated Earthcreeper), svartpannemarktyrann (Black-fronted Ground-Tyrant), gråhodeandesspurv (Grey-hooded Sierra-Finch) og gyllenbukspurv (Greater Yellow-Finch). Startet tilbaketuren mot Mendoza rundt middagstider. Et stykke nedover dalen fant vi en gråflankebergkall (Grey-flanked Cinclodes), turens femte og siste bergkall. Drøyt halvveis til Mendoza, et stykke sør for småbyen Uspallata, ble vi vitne til et fantastisk skue. Hele 17-18 andeskondorer (Andean Condor) fløy frem og tilbake langs klippeveggene og over dalen. Fuglene fløy ofte svært lavt slik at vi virkelig kunne få inntrykk av hvor enormt store disse fuglene faktisk er. En utrolig opplevelse! Da vi nærmet oss Mendoza viste det seg at vi hadde tid til et besøk til en lokalitet det nylig var funnet en mulig ubeskrevet tapakulo. Vi fulgte en liten sidedal vestover opp i fjellene mot et skisenter ved Vallecitos. Like nedenfor skisenteret startet vi søket etter denne mystiske fuglen og det tok ikke lang tid før tapakuloen var lokalisert. Som de fleste tapakuloene i Scytalopus-slekten var også denne uanselig gråsvart uten markerte tegninger. Fuglen ble filmet og nøye studert og tiden vil vise om dette faktisk er en ubeskrevet art eller ikke. Hvis ikke vil det mest nærliggende være å betrakte fuglen som en avvikende magellantapakulo (Magellanic Tapaculo). Lokaliteten skulle i tillegg gi oss en ekstra uventet bonus. Et par med chileplanteklippere (Rufous-tailed Plantcutter) hadde tilhold i området. Dette er en mer sørlig art som kun forekommer så langt nord under den sørlige vinteren som trekkfugl. Dette var utvilsomt et spennende område. Ny natt i Mendoza.

27.11.
Siste morgen i Vest Argentina. Selv valgte jeg å tilbringe noen timer i Mendoza for å slappe av og lade opp til turens siste fase i Nordøst. Kay og David besøkte en botanisk hage utenfor byen. Gunnar og Kini fløy til Buenos Aires med et morgenfly og planen var å møte dem der senere på dagen. Tidlig ettermiddag til flyplassen. Nytt møte med et filmteam fra Discovery Channel. Flyturen tok ca to timer og vi ble møtt av Gunnar på fly-plassen i Buenos Aires. Det var fortsatt så pass tidlig på dagen at vi bestemte oss for en ettermiddagstur til våtmarks-området Costanera del Sur like ved byens sentrum. Dette var ikke planlagt så det var spennende å plutselig få muligheten til noen ekstra våtmarksfugler på arts-listen. Dette fantastiske området beligg-ende i selve Buenos Aires er svært rikt på vannfugl. Utrolig med tanke på beliggen-heten. Masse gode gangveier som benyttes hyppig av byens innbyggere til rekreasjon, naturstudier og mosjon. Den viktigste arten, som var noe vrien å lokalisere, var den merke-lige gjøkanda (Black-headed Duck). Dette er den eneste andefuglen som legger egg i andre arters reir. Etter klekkingen forlater andungen umiddelbart fosterforeldrene og er fullt ut i stand til å klare seg på egen hånd. Andre gode arter: Cocoihegre (Cocoi Heron), hvitgrimeibis (White-faced Ibis), svarthalssvane (Black-necked Swan), coscorobasvane (Coscoroba Swan), prydand (Ringed Teal), sølvand (Silver Teal), prikkskjeand (Red Shoveler), tromme-and (Lake Duck), hosebåndsothøne (Red-gartered Coot), nendayparakitt (Nanday Para-keet), satraptyrann (Yellow-browed Tyrant), sambospurv (Black-and-rufous Warbling-Finch) og gråkardinal (Red-crested Cardinal). Kay og David forlot nå gruppen for å fly direkte til Puerto Iguazú. Gunnar måtte dessverre returnere til Peru en uke tidligere enn planlagt av personlige årsaker. Den siste uken ble da redusert til to personer, meg og Kini. Vi hadde bestilt en Mishubishi pickup, med 4-hjuls drift, for den siste uken som skulle leveres neste morgen. Gunnar reiste nå til den internasjonale flyplassen og jeg tok en taxi til et hotell i sentrum. Kini hadde bevilget seg fri denne ettermiddagen for å besøke familien i La Plata. Han ankom hotellet rundt midnatt.

28.11.
Etter å ha ordnet formalitetene angå-ende leiebilen forlot vi Buenos Aires i retning nord. Første mål var våtmark-ene ved Otamendi, beliggende i utkant-en av det enorme deltaet til elvene Paraná og Uruguay. Vidstrakte sivsletter iblandet enkelte øyer med skog og kratt. Et søk etter diademtanagar (Diademed Tanager) var mislykket. Ved å følge veien mot kaien ved Paraná fikk vi god oversikt over området. Dette er en god lokalitet for to våtmarksovnfugler, brun-ryggrørkryper (Curve-billed Reedhaunt-er) og den mer sjeldne gråryggrør-kryperen (Straight-billed Reedhaunter). Brunryggrørkryperen lot seg lokalisere relativt lett. Gråryggrørkryperen, deri-mot, krevde noe mer arbeid men også den viste seg frem etter hvert, takket være Kinis kunnskaper og gode ører. Andre interessante arter i området: Kragegjeterfugl (Southern Screamer), prydand (Ringed Teal), langvingekjerrhauk (Long-winged Harrier), kjemperikse (Giant Wood-Rail), gyllenkolibri (Gilded Sapphire), den vakre hvitspetten (White Woodpecker), den karakterfulle stråstjerten (Chotoy Spinetail), kjerrstifthale (Chicli Spinetail), svovelstrupestifthale (Sulphur-bearded Spinetail), smussbrysttornfugl (Freckle-breasted Thornbird), sottyrannulett (Sooty Tyrannulet), nymfebladdanser (Mottle-cheeked Tyrannulet), den spektakulære fagertyrannen (Many-coloured Rush-Tyrant), sang-doradito (Warbling Doradito), rørspurv (Long-tailed Reed-Finch), grønnvingesaltator (Green-winged Saltator), kobolt-tykknebb (Glaucous-blue Grosbeak), gulvingetrupial (Yellow-winged Blackbird) og rødhodetrupial (Scarlet-headed Blackbird). Etter denne fantastiske formiddagen ved Otamendi kjørte vi videre nordover til Pardices like sør for byen Gualeguaychú. En lite benyttet grusvei som går parallelt med hovedveien er beryktet for sin gode bestand med frøetere og andre arter med tilknytning til åpne gressletter. Her hadde vi et svakt håp om å finne den ekstremt sjeldne kragefrøeteren (Narosky's Seedeater). Men dessverre resultatløst. Vi fikk likevel med oss tre andre fargerike Sporophila-frøetere; rust-frøeter (Tawny-bellied Seedeater), svart-strupefrøeter (Dark-throated Seedeater) og gråkronefrøeter (Chestnut Seedeater). Høyde-punktene var nok likevel to andre sjeldne og truede arter, den fargerike safrantrupialen (Saffron-cowled Blackbird) og den kontrast-rike, svarte og hvite, dominikanertyrannen (Black-and-white Monjita). Dette blir regnet som en av de beste lokalitetene for disse eksklusive artene Som ellers i den industri-aliserte verden er urørte gressletter en mangelvare. I tillegg til disse spesialitetene fikk vi også med oss arter som rødvinge-tinamu (Red-winged Tinamou), alvespett (Checkered Woodpecker), skjeggtyrann (Bearded Tachuri), gråtyrann (Grey Monjita), punapiplerke (Short-billed Pipit) med sin merkelige sang helt ulikt piplerker i den gamle verden, hvitbryntrupial (White-browed Blackbird) og brungumptrupial (Brown-and-yellow Marshbird). Etter denne, kanskje turens beste dag, gjensto bare en kjøretur videre nordover noen mil til byen Colón hvor vi overnattet.

29.11.
Fortsatte nordover et kort stykke til El Palmar National Park like ved grensen til Uruguay. Skog, palmer og kratt. Nytt forsøk på å finne den vakre diademtanagaren (Diademed Tanager). Det gikk bedre denne gangen, vi så hele fem individer langs veien inn til nasjonalparken. Ikke veldig rikt fugleliv i denne parken men enkelte brukbare arter ble sett, som for eksempel; Okerbrynløvgransker (Buff-browed Foliage-gleaner), blånebbsottyrann (Blue-billed Black-Tyrant), hvitvingebekard (White-winged Becard), paranáparula (White-rimmed Warbler) og rustgumpspurv (Red-rumped Warbling-Finch). En svært lang kjøretur lå nå foran oss, nordover til Ibera Marshes vía Concordia og Mercedes. Fremme tidlig ettermiddag. Ibera er et enormt område med gressletter, sump og vann og huser enkelte svært eksklusive arter som vi skulle prøve å finne noen av. Fra Mercedes ved utkanten av Ibera kjørte vi ca 8 mil på ok grusveier til landsbyen Colonia Carlos Pellegrini i hjertet av området. Svært rikt fugleliv og et og annet pattedyr. En fugl med en underlig hale fløy over veien. Vår første vimpeltyrann (Strange-tailed Tyrant). En underlig tyrann med store "vimpler" ytterst på en hale ellers kun bestående av lange fjærskaft. Vi så ca ti individer av denne uvirkelige fuglen. En av turens viktigste arter! Ved en kvegfarm ble vi oppmerksomme på to store rovfugler i et tre. To individer av den svært eksklusive toppvåken (Crowned Eagle) satt fredelig kun 50 meter fra bilen og lot seg studere i ti minutter. Personlig synes jeg nok at begrepet "våk" er nærmest upassende for en fugl med slike dimensjoner, ørn hadde vært å foretrekke hvis det hadde vært opp til meg! Kini tok nå helt av, dette var visstnok en observasjon av de helt sjeldne. Fuglene lettet og kom flaksende like over hodene våre, så nært at vingesusen kunne høres. Turen fortsatte østover med mange flotte opplevelser. Fremme i Pellegrini hvor vi skulle overnatte like før mørkets frembrudd. Andre gode arter i Ibera: Gråibis (Plumbeous Ibis), rødmaskeibis (Bare-faced Ibis), brasiland (Brazilian Teal), riksetrane (Limp-kin), svartvingespove (Hudsonian Godwit), aske-gjøk (Ash-coloured Cuckoo), gulhakestifthale (Yellow-chinned Spinetail), flere kvistsamlere (Fire-wood-gatherer), hvitissetyrannulett (White-crested Tyrannulet), brasiltyrann (Short-crested Flycatcher), correnderapiplerke (Correndera Pipit), sumpfrøeter (Marsh Seedeater), brungumpfrøeter (Grey-and-chestnut Seedeater), kilehalespurv (Wedge-tailed Grass-Finch) og paranáspurv (Lesser Grass-Finch).

30.11.
Startet dagen i et lite reservat like utenfor Pellegrini. Parklignende kratt og småskog ned mot innsjøen. Godt med stortornfugl (Greater Thornbird) i området. Av andre interessante arter kan følgende nevnes: Storelenia (Large Elaenia), svartryggvanntyrann (Black-backed Water-Tyrant), grønnryggbekard (Green-backed Becard) og svarttanagar (White-lined Tanager). Etter et par timer ved Pellegrini gikk ferden videre østover gjennom Iberas vidstrakte gressletter. Gjensyn med en rekke av artene fra dagen før men også mye nytt. Blant annet en av de sjeldneste piplerkene i Sør Amerika, okerpiplerke (Ochre-breasted Pipit) og den fantastiske strimmelhaletyrannen (Streamer-tailed Tyrant). I et sumpom-råde fant vi på nytt den sjeldne safran-trupialen (Saffron-cowled Blackbird) og flere gulgumptrupialer (Yellow-rumped Marshbird). En mektig jabirustork (Jabiru) spankulerte majestetisk på slettene. Videre så vi blant annet knoppand (Muscovy Duck), prærievåk (Swainson's Hawk), den imponerende svarthettesmetten (Black-capped Dona-cobius) og rustnakkefrøeter (Rusty-coll-ared Seedeater). Etter hvert forlot vi Ibera og satte kursen videre østover til Santo Tomé like ved grensen til Brasil. Her oppsøkte vi et område, delvis innplantet med furu, og fant kalottfrøeter (Capped Seedeater) og sumptrupial (Unicoloured Blackbird). Deretter fortsatte vi nordover, først til Posadas, hovedstaden i provinsen Misiones. Her tok vi en avstikker vest til Ituzaingó i håp om å finne en lokalitet hvor den sjeldne stumpnattravnen (Sickle-winged Nightjar) hadde blitt sett tidligere dette året. Dessverre, for en gangs skyld, var Kini usikker og vi klarte ikke å lokalisere stedet. Vi ble derfor raskt enige om at det beste ville være å returnere til Posadas og fortsette til vår neste destinasjon, Aristobulo del Valle, beliggende sentralt i Misiones' lave fjellkjede. Natt i Aristobulo del Valle.

01.12.
Besøkte først et mindre reservat like utenfor Aristobulo del Valle; Salto Incartado. Subtropisk regnskog og et parkanlegg ved inngangen. Nå var vi innenfor "Atlantic forest mountains EBA" (EBA = Endemic bird area). Dette EBA-området som også dekker fjellområdene i Sørøst Brasil huser noen av de mest truede fuglene i Sør Amerika så vi hadde noen spennende dager foran oss. En flott og relativt høy foss like ved. Like ved siden av og delvis bak selve fossefallet hekket to seilerarter i klippeveggen; Sotseiler (Sooty Swift) og fosseseiler (Great Dusky Swift). I parken fant vi den sjeldne og truede ståleufoniaen (Green-chinned Euphonia). Vi gikk rundt i skogen i 2-3 timer og fikk med oss flere interessante arter, som for eksempel; Kortnebbtinamu (Small-billed Tinamou), skjellstrupeeremitt (Scale-throated Hermit), surucuatrogon (Surucua Trogon), rødbuktukan (Red-breasted Toucan), stripesvartspett (Lineated Wood-pecker) og den mektige gladiatorspetten (Robust Wood-pecker), gråstifthale (Grey-bellied Spinetail), okerbryst-løvgransker (Ochre-breasted Foliage-gleaner), dråpemaur-varsler (Spot-backed Antshrike), duskmaurvarsler (Tufted Antshrike), gråmaurvireo (Plain Antvireo), rødvinge-maursmett (Rufous-winged Antwren), hvitvingegloøye (White-shouldered Fire-eye), en flott observasjon av den sky hvittippmaurriksen (Short-tailed Antthrush) og den minst like sky rustmyggeteren (Rufous Gnateater), den vakre blåmanakinen (Blue Manakin), gråhodetyrann (Grey-hooded Flycatcher), gulbukknøttyrann (Eared Pygmy-Tyrant), gråbrysttodityrann (Drab-breasted Bamboo-Tyr-ant), benediktinertityra (Black-tailed Tityra), kastanje-hodetanagar (Chestnut-headed Tanager) og rubinisse-tanagar (Ruby-crowned Tanager). Etter hvert ble varmen uutholdelig og vi måtte søke tilflukt i bilen og forlate området. Langs veien, like utenfor reservatet, fikk vi med oss en flott hvitøredovenfugl (White-eared Puffbird) på en telefonledning. Kjørte så videre nordøstover til San Pedro, også beliggende i Misiones' høyland. Områdene i denne delen av Argentina og over grensen til Brasil er dominert av araucariaskog. Araucaria er en levning fra dinosaurenes tid, et merkelig bartre med skjellformede nåler og en konsentrert greinsamling på toppen av en høy, naken stamme. Slike trær finnes kun på noen svært få lokaliteter i verden, blant annet også på Ny Caledonia i Stillehavet og gir trolig et lite innblikk i hvordan verden så ut på dinoenes tid. Etter innsjekking på hotell i San Pedro kjørte vi 4-5 km til det lille men betydningsfulle reservatet Araucaria Provincional Park. Et eiendommelig landskap med disse underlige araucariatrærne som til en viss grad kunne minne om de flattoppede akasiene i Øst Afrika. En annen viktig og dominerende vekst i området var bambus. Disse biotopene er svært viktige for enkelte svært eksklusive arter. Målet var å finne to av disse. Den ene, araucarianålstjert (Araucaria Tit-Spinetail), fant vi relativt raskt i toppen av araucariaer. Dette er en art totalt knyttet til disse trærne og er av den grunn truet. Den andre, krattkryper (Canebrake Groundcreeper), var mer krevende. Men til slutt, like før skumring, klarte vi endelig å få svært gode obser av denne sjeldne ultrasmygeren. Dette regner jeg kanskje som den viktigste arten på hele turen, i tillegg til ruststrupefossekallen (Rufous-throated Dipper) som vi så i Andesfjellene tidligere. En tredje art som fortjener omtale er den sjeldne vinamazonen (Vinaceous Parrot). Vi så hele 25 individer av denne sjeldne papegøyen. Andre gode arter i området: Saracurarikse (Slaty-breasted Wood-Rail), spraglespett (White-spotted Woodpecker), caatingaspett (Green-barred Woodpecker), pendeltyrann (Long-tailed Tyrant) og blekkspurv (Blackish-blue Seedeater).

02.12.
Besøkte denne morgenen det bortgjemte og lite besøkte reservatet Cruce Caballero (fortsatt innenfor Atlantic forest mountains EBA) en times kjøring fra San Pedro. Også her en del araucaria men tett og ugjennom-trengelig subtropisk regnskog og kratt dominerte. Vi fulgte en gangvei gjennom om-rådet og fant flere interessante arter. Blant annet: Halsbåndskogfalk (Collared Forest-Falcon), amazonparakitt (White-eyed Para-keet), rustpanneparakitt (Maroon-bellied Parakeet), perlebrystgjøk (Pearly-breasted Cuckoo), gladiatorspett (Robust Wood-pecker), araucarianålstjert (Araucaria Tit-Spinetail), den utrolige svartbuetreløperen (Black-billed Scythebill) med sitt ekstreme, sigdformede nebb, den sjeldne kaingang-maurfuglen (Bertoni's Antbird), prikkbryst-maurpitta (Speckle-breasted Antpitta), de minst like sjeldne brunbrillebladdanser (Bay-ringed Tyrannulet) og brasilløvtyrann (Planalto Tyrannulet), asurskrike (Azure Jay) ble hørt men dessverre ikke sett, guiratanagar (Guira Tanager), blånakkeblad-tanagar (Blue-naped Chlorophonia), turkishode-tanagar (Green-headed Tanager) og kobberrygg-tanagar (Chestnut-backed Tanager). Da vi forlot området fikk vi også med oss den fantastisk vakre safrantukanen (Saffron Toucanet) like ved veien. En levende juvel. Etter en svært vellykket morgen i Cruce Caballero startet vi ferden videre nordover mot Iguazú. Kjørte vía Eldorado til Wanda like sør for Iguazú. Sjekket inn på hotell og tok en ettermiddagstur østover til Uruguai Provincional Park (beliggende i Atlantic forest lowlands EBA). Såpass tidlig at vi hadde tid til en to timers tur på stiene i parken. Subtropisk regnskog og en del bambuskratt. Ikke langt fra hovedinngangen til parken ble vi oppmerksomme på en stor fugl i et tre. Vår første svartpannehokko (Black-fronted Piping-Guan), en stor og fargerik "hønsefugl". På stien foran oss skremte vi opp en silkestjertnattravn (Silky-tailed Nightjar) ved et par anledninger. Når det var nesten mørkt hørte vi en blånakkemaurpitta (Variegated Antpitta) like ved stien. Vi klarte å lokke fuglen opp i et tre like ved oss men lyset var nå så svakt at vi ikke klarte å få øye på fuglen. Før vi forlot området gjorde vi et heller mislykket forsøk på å lokke frem ugler. Dette resulterte kun i en enslig indianerugle (Variable Screech-Owl) som svarte langt inne i skogen. Andre gode arter denne etter-middagen: Rustlegglente (Rufous-thighed Kite), gråpannedue (Grey-fronted Dove), brunørepapegøye (Pileated Parrot), dunkelnatthauk (Short-tailed Nighthawk), edeltrogon (Black-throated Trogon), brunkronemotmot (Rufous-capped Motmot), rustkronestifthale (Rufous-capped Spinetail), hvitstrupetreløper (White-throated Woodcreeper), planaltotreløper (Planalto Woodcreeper), sirystestyrann (Sirystes), svaletanagar (Swallow-Tanager), stortrupial (Giant Cowbird) og rødgumpkasik (Red-rumped Cacique).

03.12.
Ny tur til Uruguai Provinsional Park. Denne gangen valgte vi en annen sti på andre siden av hovedveien. Subtropisk regnskog men ikke så tett på grunn av mindre bambus. Vi hørte snart en grånakkepiprit (Wing-barred Piprit-es) i tretoppene og klarte også å se denne vanskelige arten. Spesielt artig med tanke på hvor mye vi sleit med denne arten i Peru, uten å se den, i 2002. Ellers var svært gode obser av den vakre blondinespetten (Blond-crested Woodpecker) et høydepunkt. Andre gode arter: Svartpannehokko (Black-fronted Piping-Guan), grønnelenia (Greenish Elaenia), sørmaurtyrann (Southern Antpipit), dvergflat-nebb (Large-headed Flatbill), grønndespot (Greenish Schiffornis) og småkasik (Golden-winged Cacique). En spasertur langs hoved-veien resulterte ikke i mye men svartkrone-tityra (Black-crowned Tityra) og blytapakulo (Mouse-coloured Tapaculo) bør nevnes. Tapakuloen var av den håpløse sorten, totalt umulig å få øye på til tross for at den smøg i gresset under en meter fra oss. Lunsj og siesta på hotellet i Wanda. Her fikk vi med oss flodparula (Neotropical River Warbler) og kastanjebukeufonia (Chestnut-bellied Euphonia) i hotellhagen. Så var det endelig tid for et besøk til en av Argentinas største turistmagneter, Iguazú National Park, beliggende ved grensen til Brasil (Atlantic forest lowlands EBA). Dette er en amerikanisert nasjonalpark med masse fasiliteter tilpasset det mer ordinære turistmarkedet. Minitog som fører turister ut til fossefallene, restauranter, souvenirkiosker og annet. Likevel er parken godt utbygget med fredelige gangveier og stier for den som måtte ønske en rolig stund i regnskogen, bort fra masseturismen. Denne etter-middagen valgte vi å besøke de berømte og spektakulære fossefall-ene. Spaserturen tok en snau time på gode grusveier og ga oss sjansen til å finne fugler underveis i motsetning til hvis vi hadde valgt minitoget. Resultatet ble heller beskjedent men turen var likevel ok. For å komme ut til fossefallene var det konstruert trygge gangbroer over elven Paraná, vi måtte gå ca 1 km på disse broene før vi kom ut til fossen. Iguazú kan til en viss grad sammenlignes med de mer kjente Niagara Falls på grensen mellom USA og Kanada og Victoria-fallene i Zimbabwe. Fossen, som er fordelt på 275 kaskader i hestesko-form, er ca 4 km bred og opptil 82 meter høye. Gjennomsnittlig vann-føring er ca 180m³ pr sekund men opptil hele 12750m³ på det meste i perioden november-mars. Gangbroen gikk helt ut til fossen og delvis ut over selve fallene. Det ga en sugende følelse å stå her og føle vinddraget fra fossen som styrtet ned like under føttene våre. Fosseseilere (Great Dusky Swift) hekket delvis under fossefallene og fløy med imponerende fart og presisjon, tilsynelatende direkte gjennom fossen til sine reir. Tryggere reirplass kan knapt tenkes. Et par fossesvaler (Black-collared Swallow) ble sett flygende over elven. Ellers så vi ikke så mye interessant denne dagen, men litt ble det da, som for eksempel: Tocotukan (Toco Toucan), gulstrupespett (Yellow-fronted Woodpecker), småtreløper (Lesser Woodcreeper) og chopitrupial (Chopi Blackbird). Tok en tur inn til byen Puerto Iguazú og fikk bestilt transport til Foz do Iguaçú på den brasilianske side neste dag pluss hotell der den siste natten. Om kvelden oppsøkte vi et ungdomsherberge hvor Kay og David nå bodde og fikk en siste prat med dem. Siste overnatting i Argentina i Wanda.

04.12.
Siste morgen i Argentina. Startet dagen med en tur til et skogområde langs en grusvei utenfor nasjonalparken. Mindre folk og mer fredelig. Dessuten åpner ikke nasjonalparken før kl 8 om morgenen. Vi fikk med oss arter som gultyrann (Yellow Tyrannulet), brunbrille-tyrannulett (Bay-ringed Tyrannulet), trestripe-tyrann (Three-striped Flycatcher) og fioleufonia (Violaceous Euphonia). Reiste ved 8-tiden inn til nasjonalparken og gikk innover i regnskogen på en fredelig gangvei som endte ved Paraná-elven nedenfor fossefallene. Her var resultatet noe bedre og vi så en del gode arter som rørrikse (Ash-throated Crake) spankulerende på veien foran oss, grønnbrillet spurvepapegøye (Blue-winged Parrotlet) ved hovedinngangen, brunkinntukan (Chestnut-eared Aracari), oker-nakkepikulett (Ochre-collared Piculet), svart-kroneløvgransker (Black-capped Foliage-glea-ner), hvitøyeløvgransker (White-eyed Foliage-gleaner), småtreløper (Lesser Woodcreeper), hvitskjeggmanakin (White-bearded Manakin), blåmanakin (Blue Manakin), halebåndmanakin (Band-tailed Manakin), gråhodetyrann (Grey-hooded Flycatcher), sørmaurtyrann (Southern Antpipit), flodparula (Neotropical River Warb-ler), brungumpkjeglenebb (Chestnut-vented Conebill), skjæretanagar (Magpie Tanager) og sottykknebb (Black-throated Grosbeak). For å forhåpentligvis få med oss noen ekstra koli-brier besøkte vi en privat hage i Puerto Iguazú hvor eieren hadde hengt opp flere nektar-automater. Dette resulterte i følgende arter: planaltoeremitt (Planalto Hermit), svartbryst-mango (Black-throated Mango), glansbuk-smaragd (Glittering-bellied Emerald), fiolett-kronedryade (Violet-capped Woodnymph), gyllenkolibri (Gilded Sapphire) og tupismaragd (Versicoloured Emerald). Så gjensto bare avskjeden og å komme seg over grensen til Brasil. Taxien ventet på meg i Puerto Iguazú og jeg var snart på vei til mitt siste hotell denne gangen. Kini startet nå den lange kjøreturen tilbake til Buenos Aires. Etter noen raske formaliteter ved grensen gikk turen videre de få kilometrene til Foz do Iguaçú og mitt hotell av heller luguber kvalitet. Fikk bestilt taxi til flyplassen neste morgen og tilbrakte ettermiddagen på en fortausrestaurant med en brasiliansk pils og kikket på folkelivet og hadde god tid til å starte sorteringen av inntrykkene fra en ufattelig innholdsrik og vellykket rundreise i Nord Argentina.

05.12.
Grytidlig avreise, kl 04:30, fra hotellet til flyplassen. Flyet til São Paulo tok av i 7-tiden. Fremme i São Paulo ca to timer senere. Hadde ca 7 timers venting på den internasjonale flyplassen i São Paulo så det ble god tid til å rusle rundt på plyplassområdet i håp om å finne en og annen ny art. Enkelte helt vanlige arter fløy frem og tilbake mellom noen innplantede trær ved bilparkeringen. Men også en ny, nemlig den mørke morfen av rubinkolibri (Brazilian Ruby) sittende en kort stund på en grein. Dette ble altså turens siste art og mitt første og foreløpig eneste kryss fra Brasil. Så gjensto bare en ny flymaraton vía Madrid, London og Oslo til Stavanger med Iberia, British Airways og SAS. En fantastisk tur var nå slutt.

Punarypesnipe (Grey-breasted Seedsnipe); Laguna Orcones

> Artsliste (Species list)
> Fotogalleri